Selvinnvikling for dummies.


«Selvinnvikling»:

Kunsten å bli så hekta på selvutvikling at gangsynet og fornuften hopper ned i virkelighetens utedass, og blir erstattet med tomme floskler, formelfilosofi og innholdsløst ræl. Gjerne av den selvmotsigende sorten.

Gandhi, sleng deg i dass.

(Norsk språkråd har forsømt seg her, men som jeg alltid har ment; Hvis du vil ha gjort noe skikkelig, så må du gjøre det selv.)

Selvinnvikling er en fascinerende prosess. Å observere godt voksne mennesker dra på seg skylappene og spre tanketomt ræl uten en eneste gang å stoppe opp og spørre seg selv:

«Dæven døtte… Sa jeg virkelig det høyt…?»

Det er både vakkert og skremmende på en gang. Vakkert fordi du kan på nært hold observere døden. Fornuftens riktignok, men død er død. Skremmende fordi det blir så pinlig etterhvert at du begynner å tenke; «Hva om dette rammer meg…?» 

Enn om jeg presterer å lire av meg noe sånt som «Dagen i går ble virkelig magisk, blyloddene skaper et annet tempo og det er som om bakken jeg går på har en egen GPS, som om hvert steg leder meg dit jeg skal….» 

Forvirrende? Neida. Selvinnviklende! Så til de grader selvinnviklende at du i utgangspunktet svelger hva som helst, totalt ukritisk. Det er nemlig selvinnviklingens første bud:

Ikke still spørsmål. Ikke se nærmere på hva som påstås. Fornuften er selvinnviklingens hovedfiende. «Som om hvert steg leder meg dit jeg skal…» Personlig ville jeg blitt nervøs for at bena tydeligvis har overtatt oppgavene til hjernen, men hva vet vel jeg? Det er slik evinnelig kverulering som gjør meg ganske dårlig på selvinnvikling…

 

«Noen gang følt at livet er en kontinuerlig drøm du våkner tilbake til ?»

 

Nei, det begynner å bli en stund siden. Det er en grunn til at edruskap og nykterhet anbefales. Selvinnvikling er nemlig en uskyldig prosess i starten. Ganske troskyldige og tilforlaterlige greier. Men som så altfor ofte før… Null friksjon, og du får intellektuell frijazz. Gjerne akkompagnert av intellektuell jazztobakk.

Martha, kan du holde kjeft…?

For det er selve problemet med selvinnvikling. Det virker så troskyldig og forlokkende til å begynne med. Uskyldig eskapisme som gir deg et avbrekk fra den ekle virkeligheten. Det som derimot fjerner litt av det pastell-fargede enhjørningsuskyldige tullepreget er dette: Slipp til en tanke som overhodet ikke har rot i virkeligheten, og det ramler ofte på en til. Og en til. Og før du vet ordet av det har du rota deg inn i en jungel av tanker som du  rett og slett ikke kommer deg ut av. Det er nemlig essensen i Selvinnvikling. Den sniker seg ubemerket inn i hjernen din, erstatter fornuften, en liten bit av gangen helt til du har blitt en vaskeekte, 100% heltidsskroting.

Det er likevel langt fram. Veien fra å være en «søkende sjel» til en ordentlig selvinnviklet heltidsskroting er en prosess som vanligvis tar flere år. men ikke fortvil. Det er en grunn til at jeg skriver dette blogginnnlegget. «Søkende sjeler» er så kjedelige og døve. Vi vet alle hvor de ender opp uansett. Det er like uungåelig som soloppgangen: Tåkefyrstestadiet. Det 100% selvinnvikla dødsskrotingnivået hvor de blåste flosklene kommer kjappere enn fluer på ei kuruke.

 

«Fargene i seg selv er like viktige, de bare skinner for å minne oss om ulike kvaliteter vi vil ta fram i livet. Slik er det med oss og.»

 

Og i tillegg er du en vaskeekte skroting!

Jajamen. Hemmeligheten bak selvinnviklede floskler er ikke veldig komplisert. Oppskriften er som følger:

Ta en hvilken som helst opplagt logisk konklusjon. Sleng inn ord som «balanse», «energi» eller «lys», sett dem sammen i en rekkefølge hvor det såvidt utgjør en forståelig setning, og voila. Utsagn av typen «For å balansere langs livets slake line, må du først finne balansen i deg selv», er født. Det er faktisk ikke verre.

Steg 2 er å finne skrotinger som er villige til å lytte på svadaen din. Egentlig ikke det største problemet det heller. Det er alltid et segment av befolkningen som sluker sånt rått. Hvordan du finner dem? Det er tommelfingerregler for denslags. Sikre indikatorer er hvis de f.eks…

 

1) Abonnerer på Magasinet Visjon.

2) Har store oppspente øyne, med et dødt, glassaktig blikk.

3) Bruker veldig mye tid på TV-Norge.

Hvis du finner noen som passer i alle disse kategoriene, og i tillegg har dype lommer og ingenting å bruke penger på, da har du skutt gullfuglen. Ikke bare gullfuglen, men gullfuglen som driter gullegg. Har du funnet nok slike kan du nemlig hive deg på selvinnviklingens hellige gral: Workshops.

 

«Ta alltid med deg en liten flaske whiskey i tilfelle du skulle bli bitt av en liten orm. Ta dessuten alltid med deg en liten orm.»

 

Jepsi pepsi. Troppene er samlet. Det er nå det gjelder. Hvor mye forhåndsinnøvd, kvasiintellektuellt piss kan du lire av deg før du blir avslørt?

It starts with a fart, and ends up with a giant turd.

Svaret gir seg selv, gjør det ikke? Du blir ikke avslørt. Det du alltid må huske er dette: Dette er mennesker som i beste X-Files ånd ønsker å tro. Det handler egentlig bare om showmanship. Engasjement er et stikkord. Grei huskeregel: Desto mindre du vet hva du snakker om, desto mer engasjert og positiv må du være. Å spise bananer på tvers er anbefalt oppvarming. Du må nemlig belage deg på ubehagelig mye falsk smiling.

Men la oss nå si at det skulle dukke opp en kritisk røst blant alle dine små plastsoldater… Hva nå? Igjen, dette er et problem som er omtrent like komplisert å fikse som å klø seg bak. Det kvalifiserer faktisk ikke som et problem engang.  Det er en magisk setning du må lære deg. Og det du får gratis av meg nå, det er omtrent som å få meningen med livet servert på sølvfat. Dette er selvinnviklingens desidert viktigste mantra.  Behersker du denne er du safe:

«All denne negativiteten virker forstyrrende på energien i rommet

Gjenta, gjenta og gjenta en gang til. Terp til det sitter. Det du alltid må ha i bakhodet er dette: Mennesker som er desperate etter å tro vil alltid holde seg selv ansvarlige hvis de ikke føler et de har noe utbytte av hva du serverer. Og skulle du ha en i troppen som ikke gjør det, slapp av. De andre vil nemlig holde han/henne ansvarlig. Og akkurat som i god, gammeldags kristen tradisjon; Blasfemikere blir raskt utstøtt fra flokken. Hemmeligheten bak skikkelig god, utspekulert selvinnvikling er nemlig like enkel som den er genial: Den forer seg selv.

Hva var det kritiske spørsmålet du ville stille igjen, sa du…?

«Kritisk sans» er nemlig en uting. Erstatt det med «negativitet», og veien til en ordentlig «selvinnviklet» gjeng med tullehjerner brolegger seg selv. Det er godt å være Gud. At dine disipler kanskje ikke er de skarpeste knivene i skuffa får det vel være så som så med. De stoler blindt på deg uansett, noe som bringer oss til selvinnviklingens viktigste prinsipp: Tillit.

Hvis du har klart å stable en selvinnviklende  workshop på bena, så er det bare å køle på med «øvelser». her kan du egentlig kjøre på med hva du vil. Fugledansen? Stolleken? Nakenconga? Det er bare å peise på så lenge du lærer deg denne setningen:

«Den neste øvelsen er en tillitsøvelse.»

Ordet «tillit» er nemlig essensiellt å gjenta så ofte som mulig. Det funker nemlig som en slags subliminal programmering. Tillit betyr tiltro til hva du selger, og hva er vel bedre enn en kundebase som stoler blindt på deg og det du selger?

 

 

«He who questions training, only trains himself at asking questions.»

 

 

The sweet sound of negativity…

Det eneste du nå mangler er et overbevisende navn på selvinnviklingen du har lyst til å selge til dine desperate medskapninger. Igjen, det er ikke veldig vanskelig. Tommelfingerregelen gjelder fortsatt; Det lønner seg å snike inn ordet «energi».

«Astralenergisk kosmisk bevissthetsfrigjøring.»

Et like godt navn det som alt det andre som finnes i denne jungelen av piss. Det viktigste kritiske spørsmålet som likevel bør bli stilt i dette innlegget er kanskje likevel dette:

«Hvis det er så jævla enkelt å tjene seg rik på plastisk liksom-åndelighet, hvorfor har jeg ikke gjort det selv ?»

Vel, det er da jeg må bli litt personlig og anekdotisk. Det byr meg imot. Jeg blir rett og slett spykvalm. Jeg jobba nemlig som selger for mange år siden. Jeg holdt ut i tre dager, og det er til dags dato de tre lengste dagene i mitt liv. Hva det har med saken å gjøre? Det er nøyaktig de samme prinsippene som brukes. En god selger kan nemlig overbevise en lettlurt stakkar om hva som helst, gjerne om at stakkaren trenger noe han/hun egentlig klarer seg veldig godt uten. Det kom rett og slett til et punkt hvor jeg følte meg som klodens største drittsekk. Og det tok tre dager. Så å skulle pushe kvasiintellektuellt, pseudoinspirasjonellt kvalmende bullshit på heltid? Beklager, men jeg har rett og slett ikke mage til det.

Blir det mer selvinnviklende nå, eksploderer hjernen min ihvertfall…

Men hvis du syns dette er en bransje/livsstil som virker forlokkende så håper jeg at denne bloggposten har vært nyttig. Og hvis det gjør deg like uvel som meg, så får jeg håpe at det gjør deg i stand til å kjenne igjen drittlukta. Samme for meg egentlig. Kjør på. Selvinnvikl deg selv til krampa tar deg. Rot deg selv bort i en pastellfarget chakratåke, mens dere holder hverandre i hendene og chanter et eller annet tull, i en kvalmende kakofoni av kvalmende smil og døde glassaktige blikk. Eller ta penga og løp. Jeg driter glatt i det one way or another, skal jeg være helt ærlig. Mennesker kan ikke beskyttes mot egen idioti. Enkelt og greit. Det kommer til et punkt hvor man bare må slippe taket og si;

«Greit. Jeg tar hintet. Du er en dust. Kjør på. Men ikke forvent at jeg blir med og finansierer galskapen.»

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det: Selvinnviklingen har kommet for å bli. Hurra for oss. Hva historikere om noen hundre år må tenke om oss…

 

 

 

 

Advertisements
Categories: Plastisk åndelighet. | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: