Dum, dummere, Trine Grung.


 

 

«Oppdater meg på #ABB. Herregud jeg hadde sovnet i en slik rettsak. Laaaaange monologer, supersnork.» – Trine Grung.

 

 

Selve definisjonen på «Insult to injury»….

 

 

Det skal litt til for å sjokkere meg. Jeg begynner å bli vant til det meste, dessverre. Men Trine Grung skuffer aldri. I det øyeblikket du tror at den dama ikke klarer å skrape bånn i bøtta stort verre, i det øyeblikket du innbiller deg at et sjelsliv ikke kan bli grunnere, så joda. Grungis flesker til og finner nivåer du ikke trodde eksisterte. Det er innimellom så ille at man rett og slett lurer på Grung er en parodi. En Poe. Et slags merkelig, surrealistisk vrengebilde på alt som er galt med verden i dag. Face it; Hvis Trine Grung hadde vært en satirisk spøk, hadde det vært en innmari god en.

Men dengang ei. Jeg må vel bare bite i det sure eplet og innse det; Trine Grung er et ekte menneske, med følelser, tanker og meninger som må ytres. Og alle som har dette behovet gjør det samme; De blogger. (Og jeg er fullstendig klar over at jeg sitter i glasshus, smarty-pants…) Og Grungis gjør en kjempejobb. Innblikket vi har fått i Trines vidunderlige tankeunivers… Det er forbløffende.

Fyllenerver? You wish…

Hennes siste litterære innblikk i sitt fantastiske intellektuelle rike var for meg et foreløpig høydepunkt. Grung følte at virkeligheten ødela idyllen. Og hvem vet? Hun har kanskje et poeng? Det er ikke noe trivelig å spise frokost, og samtidig bli minnet på at du faktisk lever i en verden som kan være riktig så utrivelig innimellom. Virkeligheten er jo fæle greier… Krig og fred og religion og sånn… Det blir jo innmari «sjedeli» etterhvert, ikke sant? «Et godt eksempel er når vi i Stryn sitter ved frokostbordet en søndagsmorgen og NRK sin morgennyhetssending kommer på radio. De neste fem minuttene dreide seg kun om vold, krig og drap. INGEN positive nyheter, kun ræl som vi IKKE hadde noe behov for en tidlig søndag morgen». 

Koselig, ikke sant? Et menneske blir drept. Etterlater seg mennesker med sjelelige sår som sannsynligvis aldri vil gro helt. En uopprettelig, forferdelig tragedie ingen av oss kan ane ringvirkningene av, defineres i Grungs vidunderlige tankeunivers som «ræl vi IKKE hadde bruk for en tidlig søndag morgen». Hensynsløst? I min verden; Et absolutt og udiskutabelt «ja». I Grungs verden? Vel, les kommentatorfeltet i blogginnlegget hennes, og døm selv. I mine øyne er det en strålende oppvisning i kunsten å stå i et dypt hull og grave febrilsk, men jeg har kanskje et altfor dystopisk syn på virkeligheten?

 

 

«Der fikk du noe å lure på…. foreslår du bruker dagen på det 😉 hehe» – Trine Grung.

 

 

Ja, Trine. Jeg lurer faktisk på det. Er realisme det samme som dystopisk, undergravende pessimisme i din verden? Er det pessimistisk å innse at i den virkelige verden er ikke skyene lagd av rosa sukkerspinn?

The harbinger of the dead hamster rides again.

Skal virkelig ekte mennesker som opplever ekte tragedier stoppe opp midt i all elendigheten, og ta et selvransakende øyeblikk:

«Folkens… FOLKENS !!! Ok… Jeg skjønner at dette er tøft, men er dere klar over en ting? Vi ødelegger fullstendig søndagsfrokosten til en rosablogger i Stryn nå.  Ærlig talt… Er vi virkelig så selvopptatte ?!»

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig å forstå Grungis, men for et overveldende flertall av menneskene som utgjør befolkningen på denne planeten, så står din søndagsfrokost uhyggelig langt nede på prioriteringslisten. For altfor mange så står faktisk oppgaven i å anskaffe en frokost så de ikke sulter ihjel, mye høyere på den lista. Utrolig, ikke sant? Jeg skjønner likevel at dette kan være hardt for Grungelure å innse. Det krever medfølelse. Empati. Og ikke minst krever det at du innimellom drar huet ut av ræva og ser litt lengre enn din egen nese nå og da. (Og ærlig talt Trinemor; Nesa di er ikke så stor…) Men hvem er vel jeg til å dømme… Det kunne jo ha vært verre. I det minste har hun vel ikke bagatelisert, eller gjort narr av de som mistet livet på Utøya, har hun vel…?  Og ja. Jeg er fullstendig klar over at det er et retorisk spørsmål. For problemet mitt blir nemlig dette; Hadde dette vært en isolert hendelse, en tilfeldig «brainfart» så skulle jeg ha latt det passere. Men når «brainfartene» og de totalt uspiselige utspillene bare ramler på som fluer på en kuruke, så må det uungåelige spørsmålet stilles: Er denne dama kronisk og uhelbredelig dum?

 

 

«Beklager mitt utsagn om at rettsaker kan være langtekkelige. Feil dag for denslags. Jeg har respekt for at formaliteter er viktig. Unnskyld.» – Trine Grung.

 

 

Sorry Trinepine, men til og med når du beklager går det galt. Ærlig talt, stoppet du noen gang opp og sjekket ordlyden i din egen «beklagelse»?

Dustehjerne, dustehjerne, hvor har du gjort av deg…?

Det er nemlig et par ting her du aldri kan ro deg unna:

1) Ditt eget utsagn motbeviser påstanden om at «jeg har respekt for at formaliteter er viktig». En rettsak er nemlig (tro det eller ei) ingen «formalitet». Hvis en rettsak hadde vært det hadde vi levd i et land hvor en rettsak bare var en formell greie som vi pløyer kjapt og ukritisk igjennom, så vi kan komme til den skikkelige godbiten; Henrettelsen. Å definere en rettsak som en «formalitet» er å undergrave respekten for hva det norske rettsvesenet representerer. Troen på at tiltalte er uskyldig til det motsatte er bevist. Den dagen rettsaker blir en «formalitet» da lever vi lenger ikke i en rettsstat. Men dette visste du vel allerede. Eller…?

2) «Feil dag for denslags» ?! Ok, Grungelure… Opplys meg. Når er  «den riktige dagen for den slags» ? Dette må du virkelig utdanne meg på. Jeg gikk glipp av den dagen hvor denne delen av etikken ble tatt opp på skolen. Når er den riktige dagen å avfeie 77 dødsfall med et «supersnork» ? Når er den riktige dagen kommet hvor å bagatellisere en tragedie som gud vet hvor mange pårørende fortsatt er preget av, kan fremstå som akseptabelt ? Seriøst, Trinemor, jeg aner ikke. Det er derfor jeg spør. Du har kanskje nådd et høyere spirituellt nivå i ditt sjelsliv hvor ting som «empati», «medfølelse» og «god gammeldags folkeskikk» har blitt trancendert? Du har blitt en ny, hittil ukjent livsform ? En «Grung»? Hvis så er måte ser jeg for meg mange søvnløse netter for David Attenborough.

Vanlige mennesker har som regel et filter. Den lille stemmen som når du er i ferd med å drite deg så til de grader ut at det i verste fall kan bli uopprettelig, sier «Stopp! Trekk pusten, ro deg ned, og sov på det.» Og skulle uhellet være ute, er den samme stemmen på plass: «Men i svarte svingende… Sa jeg virkelig det høyt ?!» Og det er kanskje det som er evolusjonens plan for en «Grung». Et snodig lite vesen, som rett og slett har kvitta seg med det filteret. Men det er likevel da jeg føler for å påpeke følgende: Hvis det er en planlagt mutasjon fra naturens side, er det ikke en særlig fordelaktig, eller godt planlagt en. Det er nesten så man må lure på om en «Grung» er evolusjonært tilbakeskritt. «Opp i trærne med deg «Grung». Jeg følte for å utsette menneskeheten for en practical joke. Av en eller annen grunn er det ingen som ler…»

 

 

«Hvorfor kan ikke Norge heller heie på mennesker som får til noe?» – Trine Grung.

 

 

Piss meg langsomt sidelengs i venstre tinning… Jeg og Trinepinepåline er faktisk enig i noe. La oss likevel ha en ting klart: Min og Grungelures definisjon på «mennesker som får til noe» er neppe den samme.

Don’t say I didn’t warn you…

Joda Trinepine… Du rodde i land en fotballproff, og har spredd tanketomt ræl i 7 år nå. Så pr. definisjon har du «fått til noe».  Problemet er at følger du den definisjonen har alle som har prestert å bli født, «fått til noe».

Jeg vil mye heller heie på de virkelige heltene. De som går på jobb hver dag, uten å få så mye som en takk. Legene og sykepleierne som redder liv. Politiet som risikerer liv og lemmer for en skrekkelig dårlig betaling kun motivert av at det er en vanlig dag på jobben. Lærerne som tar seg tid til å gi en vanskeligstilt ungdom 5 minutter ekstra. Ikke fordi det står i arbeidsbeskrivelsen, men fordi at det er riktig. De som rydder miner i Afrika. Barnehageassistenten som blåser på skrubbsåret til et barn. Ikke fordi at det hjelper nevneverdig, men fordi at alle som har vært barn vet at det likevel føles godt. Det er mennesker som «har fått til noe». Jeg bøyer meg i støvet for disse heltene når som helst. Og Grungis; Ditt virkelighetsfornektende raseri som har forpestet menneskers hjerner altfor lenge; Det beviser bare at du ikke klarte noe så grunnleggende som å vokse opp.

Virkeligheten er ikke alltid vakker. Menneskeheten har en lang tradisjon med å utsette hverandre for grusomheter som er vanskelig å forestille seg her i vår trygge lille avkrok av verden. Og det eneste vi oppnår med å snu ryggen til virkeligheten er å bli uvitende. Og det skal du sannelig ha Trinepine; Det har du «fått til» med glans. Heia, heia….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
Categories: Ubegripelig dumhet. | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: