Dagen derpå. En post-apokalyptisk trøsteblogg.


«Good morning world… You bastard!»-Rik Mayall.

 

 

 

 

Jaså? Du er fortsatt i live? Slett ikke verst. Du har overlevd en apokalypse. Dæggern sprute! Det er ikke mange som kan skryte over en slik utrolig prestasjon.

comic-book guy-apocalypse

I feel ya, buddy-boy!

Vel, «ikke mange» er kanskje å ta litt hardt i. Vi har jo alle de som overlevde Juli 1999. Og Y2K. For ikke å snakke om Mai 2011. Og Mai 2012. Også selvfølgelig alle oss som trakk ett lettelsens sukk Nyttårsaften 2011 da Norge utrolig nok ikke flyttet seg sør for Ekvator. (Vi slapp billig der!) Når jeg tenker litt etter så er det egentlig ganske utrolig at vi fortsatt er i live. Dommedagen, apokalypsen, armageddon… Kjært barn har mange navn, og hva vet vi egentlig? 2 ting:

1) Dimlinger som skryter på seg å kjenne tidspunktet stikker trynet frem både støtt og stadig.

2) Samtlige har tatt feil.

En skulle kanskje tro at sunn fornuft hadde fått disse reservehjernene  til å gå litt stillere og kanskje ikke fullt så bombastisk i dørene, men neida. De stikker trynet frem både støtt og stadig, dømmer oss til helvetes for- og bakgård, og når det hele er over og de står igjen med egg i trynet? Da kommer bortforklaringene, før neste dato presenteres med like stor (og dustete!) selvsikkerhet. Og for å være ærlig; Det plager meg ikke. Jeg liker landsby-idioter. De har en viss sjarm. Det som plager meg er de som tar landsby-idiotene seriøst. De som «prepper» for armageddon. Gang på gang forbereder de seg på dummedagen, og gang på gang står de igjen med svarteper. Og hva har de bevist?  At «Fool me once shame on you, fool me twice shame on me» er ett uttrykk som kun gjelder andre mennesker. Til alle dere som forberedte dere til dommedag; Evolusjonen dreit på draget med dere. Beklager, men det er den eneste logiske konklusjonen. Get in the sack!

 

 

 

 

«This is the way the world ends. Not with a bang, but a whimper.»-T.S. Eliot.

 

 

 

 

ABGTSIV-Sitatserie-RKM

Mission accomplished!

For endel år tilbake så jeg en dokumentar om 2.verdenskrig, som har brent seg fast i hukommelsen så det holder. En eldre japansk herremann ble intervjuet, og han hadde litt av en historie å fortelle…

Denne eldre japaneren var en av soldatene som var håndplukket til å være kamikaze-pilot under angrepet på Pearl Harbor i 1941, og han så frem til denne oppgaven med dødsforakt. Det oppsto derimot ett problem. Han ble syk, og kunne ikke delta. Denne eldre, lavmælte mannen satt på TV, over 60 år senere og snakket kun om en ting: Skammen han følte. Han var totalt innstilt på å ofre seg selv «in a blaze of glory» for sin Keiser, og endte opp med å bli snytt for den gleden.  Og jeg? Jeg satt og så på dette, og kunne egentlig bare konkludere med en ting:

«Hva faen er egentlig problemet?!»

Alt jeg så var en gammel mann som satt og klagde sin nød over hva? «Fillern! Jeg er fortsatt i live! Helvete!» Å, boo-freakin’-hoo… Hvilket skrekkelig grufullt dilemma. Det var den umiddelbare reaksjonen dog. I ettertid har jeg kanskje fått litt mer forståelse for denne litt rare gamle mannen. Det blir umulig for meg å sette meg inn i hans situasjon, uten å ha opplevd hva han gikk igjennom i forkant. Og det skal sies at han fikk ett annet perspektiv på tilværelsen etter at krigen var over, og den kollektive galskapen som hadde ridd Europa en periode la seg. Han ble etterhvert glad i livet, og ikke minst takknemlig over at han egentlig hadde overlevd det som må være en sikker død.

Men hva da med de som forbereder seg på Dommedag gang etter gang? Kryper de fram fra sine bunkere, bombeskur, fjellhuler og hva faen ellers disse dimlingene måtte ha i sitt arsenal av «Idiot-sikre planer for apocalypsen» og tenker «Men i svarte helvete… Solen står opp i dag og jo! Aaargh! Fy faen! Alt jeg ber om er en skarve Armageddon, men blir jeg bønnhørt?! Ikke faen! Dette er for jævlig! Jævla drit! Vi lever! Helvete!!» Vel… Fare for det gitt. Og to ting bare…

1) Burde ikke 2000 år med dommedagsspådommer og absolutt INGEN vinnere, ha fortalt dere noe…?

2) Hvis nå dette faktisk var selveste Apocalypsen med stor «A», trodde dere virkelig at hermetikk, ulltepper og q-tips (!) kom til å hjelpe?

 

 

 

 

«It doesn’t take a genius too see the world has problems.» «Yeah… But it takes a room full of morons to think they’re small enough for you to handle.»-Watchmen.

 

 

 

 

En liten utfordring… Definer «dommedag». Det var nemlig det store temaet denne gangen. Noen mente klassisk dommedag, noen mente det var et «bevissthetsskifte», og noen mente det var «en ny energi-æra». (Men sa aldri hva som skjedde med den gamle… Detaljer, detaljer…)

Dommedag

Gutta sine det.

Vel, kanskje jeg skal gjøre ett forsøk… Dommedag er enkelt å definere. Det er den dagen vi blir dømt. Av hvem? Vel, da spør du feil person. Ateister er kjipe sånn. Hvis dommedagen er den dagen alt liv opphører, så er det vel den dagen sola eller jorden dør. (Den kommer til å gjøre det en dag.) Hvis ikke en meteor treffer jorden og vi møter samme skjebne som dinosaurene da… Noe som tross alt ikke er helt utenkelig. Og skulle nå det faktisk skje, så er det ikke så innmari mye vi får gjort med det. (Bruce Willis begynner å dra på åra…) Det som likevel er litt sært for meg ihvertfall, er dette:

Hvorfor skal Mayaene dras inn i denne suppa? Ok, de lagde en kalender med en sluttdato, og hva så?! Ærlig talt, hvis klokka di stopper så fortsetter likevel verden uten nevneverdige problemer. Og jeg ser for meg følgende scenario…

-Yo! Åssen går det med den derre kalenderen din?!

-Skitbra! Hmmm… Jeg ser forresten at jorda går under i 2012.

– Nåh. Apropos… Ser du noe om illsinte spanjoler der? Syns jeg merka noe tidligere…

-Nei… Ser ikke noe om det her. Det går sikkert over av seg selv.

-Okey-dokey, smokey!

Det er ikke til å komme unna. Hvorfor i all verden skulle en gammel kalender være en sikrere kilde enn alle de andre skrotingene som har gitt jernet og bomma? Og hvorfor i all verden forventer vi at dommedagen skal ta hensyn til hvordan vi har valgt å måle tiden? Hva hadde vi gjort hvis dommedagen kom på et uventet tidspunkt?

«Gå hjæm! Faan, du ska itj vær hær før om 3 daga! Stekk ferr hælvett! Du e foill!»

(Vet ikke helt hvorfor jeg valgte en trøndersk dommedagsprofet, men…) Er det ett poeng her så er det vel dette: Jeg tviler på at apocalypsen tar hensyn til klokka. Jeg er sær sånn.

 

 

 

 

«When the world is running down, you make the best of what’s still around.»-The Police.

 

 

 

 

martha på tur

Kakle, kakle….

En eller annen smarting sa noe sånt som at  «I don’t fear the world will end. I fear it will go on and nothing’s changed.» Jeg kan til en viss grad være enig. Det eneste jeg har å utsette på et slikt utsagn er dette: Å si at ingenting har forandret seg er temmelig historieløst. Det er ikke så mange år siden at mennesker med en litt mørkere hudtone enn min ble kjøpt og solgt som forbruksvarer. Det er heller ikke så mange år siden at det var straffbart å være homofil. Norge fikk sin første kvinnelige prest i mine foreldres levetid. det er heller ikke veldig lenge siden, sett i et historisk perspektiv. Og det er vel der mitt store ankepunkt mot alle de som forventet  kjempeforandringer 21.12.2012 ligger: Ekte forandringer tar generasjoner. Alt som er verd noe, gjett hva? Det tar tid.

Det man alltid skal ha i bakhodet er nemlig dette: Det at menneskeheten skriker etter «forandring» er en myte. Hvis historien har lært oss en ting er det dette: Mennesker frykter alt som kan ligne på forandring. Menneskeheten har rygget skrikende baklengs inn i fremtiden siden tidenes morgen. Vi er enkle sånn. Og vi er egoistiske. Når noen sier «Vi ønsker forandring!» sier de alltid egentlig «Jeg ønsker at virkeligheten skal omformes etter mine nykker og innfall!» Og greit nok det. Det er bare en ting… Virkeligheten driter i dine nykker og innfall. (Mine og.) Den er litt kjip sånn. Forandring er en treig og tungrodd prosess… Det kan sammenlignes med å pare elefanter. Det er tungt, det er vrient, det medfører masse skrik og skrål, og det tar minst to år før du ser noe som kan minne om et resultat. Og likevel fortsetter vi å prøve. Vi utvikler oss sakte men sikkert. Ett skritt fram og fem tilbake. Og lærer skrekkelig lite underveis. Hurra for oss.

 

 

 

 

«You’re Hells Angels then? What chapter are you from?»-Neil Gaiman.

 

 

 

 

dommedagsprofessor

Nommin… Enda en jo!

Skuffelsen over at verden ikke har tryna er kanskje fersk fortsatt? Dakar… Vel, ikke fortvil! Det er tross alt en grunn til at dette er en «post-apokalyptisk trøsteblogg»! For det første:

Tenk litt etter… Tror du virkelig at dommedagsprofetiene tar slutt med dette? Ta det HELT med ro. At det kommer nye skrotinger med nye datoer, basert på minst like ræva kilder, det er like sikkert som at de kommer til å ta feil i tur og orden. Er det ikke fantastisk?! Du har MANGE år med unødvendige forberedelser, bortkastet angst og hjernevondt å se fram til. Er ikke verden fantastisk? Og for det andre:

Si hva du vil om menneskeheten, men vi jobber virkelig hardt med vår egen undergang. Vi myrder hverandre over en lav sko og bomber hverandre tilbake til steinalderen med en iver som er intet mindre enn beundringsverdig. For å parafrasere en middels ålreit sitcom: «Det ska no itj stå på innjsatsn, næi!»

Hvis du er nedslått over noe så triviellt som at verden ikke gikk under så er det bare å beklage. Du er en amatør. Ekte dommedagsfanatikere ser nemlig på uteblivelsen av armageddon som et tegn på at de hadde rett. Så ikke heng med hodet. Ikke heng deg opp i detaljer. (Det er slikt det finnes trær for…) Hvis en filleting som at solen fortsatt sto opp er alt som får deg til å miste trua på apekalypsoen, skam deg. Den kommer når den kommer, og da kan du stå oppreist på den rykende askehaugen som en gang var en sivilasjon, omgitt av rykende lik, holde hodet høyt og stolt proklamere:

«Hva var det jeg sa! Uh… Hallo…? Er det noen her…?! Å faen…»

Kos deg med apekalypsoen din skroting. Jeg skal sette på kaffen. Og peke og le. Høyt.

"Han derre Dreyer er lite blåst a' !"

Tha’ apocalypse looks puuuurdy…

 

 

 

Med takk til «Alternative behandlere gjør ting som ikke virker (eller er farlige)» for tillatelse til å låne bilder.

Advertisements
Categories: Apekalypso, Tull og tøys. | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: