I hjernefjertens tegn.


«Brainfart: (Noun) Malfunction on the brain on a given thought process, usually occurring during an important situation. Notes: Also: Cranial flatulation, brain cloud, brain cramp.»

 

 

 

 

Drittunge

 

2012 nærmer seg ubønhørlig slutten, og jeg må ærlig talt innrømme at jeg er litt skuffet. For en gangs skyld hadde jeg håpet at alle disse svadanissene med hodet godt begravd i New-Age tåka som våsa om «det store bevissthetsskiftet» hadde rett. Så dum som verden har blitt hadde vi ærlig talt hadde hatt godt av det. Min tanke gjennom dette året var likevel denne: Kan virkelig en så kørka verden reddes fra seg selv? Hvis vi er i ferd med å bli smartere og mer opplyste, burde vi ikke i det minste se små tegn til det underveis? Hvis du har sett noen slike tegn, så rop gjerne ut. Alt jeg har sett er en befolkning som blir dummere og dummere for hver dag som går.

«Det høres da unektelig litt kynisk ut. Det kan da ikke være så ille?» 

Å nei vel? Hvor er tegnene på at vi blir smartere? Ligger de begravd ved alle likene til de som ble skutt under premieren til «The Dark Knight Rises»? Eller kanskje ved likene til alle barna som ble skutt ved Sandy Hook Elementary School? Ligger det et skjult budskap om en smartere verden i rettsreferatene i rettssaken mot Rune Øygard? Var Harold Camping egentlig et sendebud som skulle innlede en smartere æra da han bomma på dommedag? (Både i 2011 og 2012?) Eller kanskje du finner noe smart å glede deg over på nettet? Tja… Du må gjerne beholde håpet. Personlig velger jeg å stikke fingeren i jorda. Hvis vi har blitt smartere så gjør vi en usannsynlig god jobb med å holde det skjult. Og det kan du sitere meg på.

 

 

 

 

«Facepalm: Is the physical gesture of placing one’s hand flat across one’s face or lowering one’s face into one’s hand or hands. The gesture is found in many cultures as a display of frustration, disappointment, embarrassment, shock, or surprise.»

 

 

 

 

Dette ble for meg et år hvor «facepalm» sto sentralt. Mest som et resultat av sjokk. Å se hvordan enkelte presterte å uttrykke seg, «argumentere» (og det er å bruke ordet i sin ABSOLUTT bredeste forstand!) eller å fronte sin «kampsak», vel… Face, meet hand. Til tider har det vært direkte pinlig.

Every breath you take... Bum-bi-bum...

Every breath you take… Bum-bi-bum…

Enkelte syns tydeligvis at det å føre en diskusjon blir for kjedelig. Det er så mye å ta hensyn til. Dessuten er det så pysete. Så da er det vel bare å dra opp de imaginære boksehanskene, dra på seg sitt innbilte «tøffere enn toget på nett-tryne» og angripe personer istedet. Og greit nok det. For noen funker det kanskje. Men sett fra utsiden, ett lite tips: Ingen tar deg særlig alvorlig. De peker, ler og henter popcorn. Og det er vel Norge på nett anno 2012 i ett nøtteskall: Landsbyidiotene har stått i kø. Og de er viktigere enn noen gang. Korreksjon: De føler seg viktigere enn noen gang.

Tåkefyrstene som er imaginære keisere i sine egne dimlete skyggeriker har fått en lekeplass, og det skal de ha: De leker til gagns. Det er bare så synd at alle lekene tydeligvis går ut på det samme: Hvem kan fremstå som personen med det mest totalskadde togvraket som har erstatttet det som skulle ha vært en hjerne? Kanskje blir det meg, kanskje blir det deg, kanskje blir det den lille stemmen i hodet som snakker høyt mens jeg leser?

Jeg skal likevel ikke klage. Jeg har ikke vært utsatt for plagsomt mange personangrep på nett. Jeg har riktignok opplevd å bli kalt «torsketryne» og «strumapasient», men siden det kom fra en mislykket homeopat med enormt store fritidsproblemer tar jeg ikke det særlig tungt. (Og skulle jeg nå faktisk være så uheldig å pådra meg struma, hva kan en mislykket homeopat utrette? Hva vanner han ut for å kurere en mangelsykdom? Og kanskje viktigere; Hvorfor ser han ikke litt nærmere på alt som mangler i egen hjerne? Vi snakker ikke bare om en skarve struma der, men mer «global hungersnød».) Face it; Å bli «utskjelt» av en «mann» med like mye injurierende kraft som en brukt kleenex, og ikke minst et ekstremt dårlig ordforråd kan ikke klassifiseres som «personangrep». Den dagen jeg lister opp mennesker som har hatt en negativ innvirkning på mitt liv, vil ikke denne skrotingen bli en fotnote engang. Bare ett litt tragikomisk minne. Requescat in pace.

 

 

 

 

«Internet troll: (Noun) A person whose sole purpose in life is to seek out people to argue with on the internet over extremely trivial issues.»

 

 

 

 

blogg-bjornhansen-djevel

Belzebub har oppdaga nettet! Yi-ha!

Nett trollene ble ett begrep ganske tidlig. Det ble et «nyord» i språket. Greit nok det. Det er bare en ting jeg ikke helt skjønner: Hvorfor trengte vi et «nyord» når vi allerede hadde et språklig alternativ som fungerte helt stålende, nemlig «landsbyidiot»? Det eneste som forandra seg da nettet kom var tross alt at landsbyidioten fikk en talestol. Blir landsbyidioter plutselig et talerør for den oppvoksende generasjon fordi de byttet ut såpeboksen med et tastatur?

Og er det bare jeg som blir litt trist over at idioter på nett sammenlignes med en av de viktigste elementene i norsk folklore, nemlig trollene? Jeg vokste opp med en farmor som fortalte eventyr, og tro meg; Hun var en eksepsjonell historieforteller. Når farmora mi fortalte eventyrene til Asbjørnsen og Moe… Det kan ikke beskrives, det må oppleves. Spesielt når hun kom til skildringen av trollene. Vi satt som tente lys med ørene på stilk, og hun klarte alltid å skremme vettet av oss. Slik bare en bestemor kan gjøre det. Trollene var nemlig ikke bare slemme, de var utspekulerte og beregnende. Og det er der ankepunktet mitt ligger: Disse landsbyidiotene som skroter rundt på nettet, de når rett og slett ikke opp. Et internett-troll må stå på en krakk for å kysse et ekte troll i ræva, og den krakken bør være høy. Beklager å måtte si det, men troll? Not even close.

blogg-homo-armin

Eg ser eit skap og ein mann som vegrar å komme ut…

Et litt pussig fenomen var at mange «troll» tydeligvis valgte et enormt fokus på andre menneskers seksualvaner. Og for all del. Greit nok det. Vi trenger jo alle en hobby. Bare et par ting… Hva sier et enormt fokus på andres seksualvaner om personen som velger å fokusere på det, egentlig? Og siden det tross alt er 2012… Er det egentlig særlig fornærmende eller injurierende å bli kalt «homo»?

Yi-ha!

Men det var da fælt da! Enda et okkupert skap…?

Vel, jeg kan ikke helt se hvorfor andres seksualvaner skulle være særlig interressante. Jeg er litt sær sånn. Men våre venner nett trollene synes tydeligvis dette er innmari fascinerende stuff. Dem om det. Sex selger tydeligvis, men bare et lite tips: Hvis du ønsker kontakt av den intime sorten, så er det bedre måter å oppnå det på enn å skjelle ut folk etter noter. «Du fanger flere fluer med honning enn eddik.» Vel, logisk sett fanger du enda flere med kumøkk, så det er kanskje der det ligger? Uansett er det ganske blodfattig å bruke «homo» som skjellsord i 2012. Det er ingen som reagerer lengre, så hva gjør man da?

dust

Imponerende, ikke sant?

Det enkleste hadde selvfølgelig vært å innse at det er ganske meningsløst å tre seksuelle etiketter nedover ørene på mennesker du aldri har møtt. Men det er kanskje for enkelt? Istedet velger tydeligvis enkelte å finne stadig nye etiketter å spre rundt seg. Og for all del. Noe må man jo bedrive tiden sin med. Men er det bare jeg som slike ganger får lyst til å spørre litt forsiktig; «Unnskyld meg, men når ga du barna dine en klem sist? Og beklager om det virker ufint, men kysser du kona med den kjeften der?» Og igjen… I 2012. Har vi ikke kommet langt?

«To you Baldrick, the renaissance was just something that happened to other people, wasn’t it?»

 

 

 

 

«Butthurt: (Noun) Getting your feelings hurt, being offended or getting all bent out of shape because of something petty or stupid.»

 

 

 

 

2012 var preget av at mange ble «støtt». «Bevissthetsskiftet» innebærte tydeligvis mange sårede følelser, og det er ikke noe hyggelig å få følelsene sine såret. Og hva er vel bedre enn å lufte sine sårede følelser på nettet?

blogg-lamatryne

Du leste riktig. «MOT mobbing».

Det er likevel en ting som ikke kan gjentas for ofte: Det er ikke straffbart å såre noens følelser. Norge er et land med en lang og stolt tradisjon for satire, men av en eller annen grunn gikk utviklingen baklengs da nettet og de sosiale medier gjorde sitt inntog i den norske hverdagen. Plutselig ble satire og humoristiske skråblikk farlige. Bare spør PFU. De hadde travle dager, over hva? Et TV-program.

«Folkeopplysningen» var programmet som satte det som må ha vært ny rekord i klager til PFU, og for å sette det litt i perspektiv… 6 sendinger på til sammen 3 timer, var det virkelig verdt all butthurten? Spesielt med tanken på at mye kom fra folk som sverget opp og ned på at de ikke hadde sett det. Huffameg… Og på nettet var det enda verre. Personlig måtte jeg innimellom klype meg i armen. Når ble nordmenn et så tynnhudet folkeferd? Hva skjedde med oss?

My butt hurts!

My butt hurts!

Ble vi utsatt for en grusom spøk fra evolusjonens side?

«Evolution… It’s a slow process. But sometimes, once in a million years, evolution makes a quantum leap backwards. Enjoy your butthurt you little turd.»

Jeg kan ikke i de snart 40 årene jeg har levd på denne planeten huske at nordmenn har vært så hårsåre noen gang. På et eller annet tidspunkt bestemte tydeligvis «den stolte høyreiste nordmann» at ingenting i universet var viktigere enn «de sårede følelsers tyranni», og omfavnet det i et klamt og ekkelt øyeblikk, som må ha sendt sjokkbølger gjennom universet. «Disturbance in the force»? Prøv «Disturbance in the butt». Alle er i sin fulle rett til å bli «støtt», men det er bare å innse det, først som sist: Det gir deg ingen spesielle rettigheter. Og det var vel til syvende og sist det PFU konkluderte med og. Konklusjonen derfra kan vel oppsummeres med kanskje den vakreste setningen som finnes:

«Oh, grow up you annoying little shit!» 

Det er nemlig det noen burde opplyse alle verdens butthurte om: Det er egentlig ikke noen som bryr seg nevneverdig. Din «butt», din «hurt». Kjøp hemorroidekrem, og fortsett med livet. Rub-a-dub-dub.

 

 

 

 

«Hjernebrekk: (Substantiv) Smerte som oppstår i frontallappen forårsaket av utsagn, resonnementer eller generellt pisspreik som går fullstendig på snørra på sine egne premisser.»

 

 

 

 

2012 gjorde vondt til tider. Hjernebrekken varierte fra direkte smertefull, til lettere sjokkert og et par ganger innimellom, direkte lattermild.

Mat er min medisin. Den funker ikke veldig bra.

«Mat er min medisin! Se så sunn jeg er!»

Det skal sies at jeg ikke helt har mistet troen på menneskeheten. Min hjernebrekk ble tross alt utløst av mennesker som utgjør en svært liten, og ikke minst blodfattig del av befolkningen, og det er innimellom lett å glemme at de fleste mennesker er riktig så trivelige og oppegående individer. Det som plager frontallappen min er vel det at denne minoriteten støyer sånn. Aldri har vel uttrykket «tomme tønner ramler mest» passet bedre. Selv om «tomme» kanskje skulle ha vært byttet ut med «kjemisk renset for absolutt alt tilløp til intelligent liv».

erkefjott

Historietime med selveste Porno-Rocco.

Det eneste som er verre enn en idiot er vel en idiot med taletid, og nettet har blitt litt av en slagmark i så måte. Det er bare en regel som gjelder: Det kan aldri bli for dumt. Eller drøyt. Eller historieløst. Eller direkte ondskapsfullt. Uansett hvor dum du trodde en person kunne fremstå, Norge på nett anno 2012 feide alle forhåndsprognoser av banen. Hjernebrekken slo inn både støtt og stadig, og den gjorde vondt.

Men det var ikke bare ille. Av og til dukka det opp hjernebrekk av den latterlige sorten. Så til de grader latterlig at det egentlig bare var å hente popcorn, lene seg godt tilbake og peke og le. Høyt, brutalt med en god gammeldags liten «mean-streak» iblandet. Og slike øyeblikk er dyrebare.

urk

Noen som strøyk i astronomi, tro?

Enkelte ganger blir hjernefjertene så åpenbare at det bare er å bøye seg i støvet. Det er kanskje derfor satiren begynner å få så vanskelige kår i Norge? Det er rett og slett ikke mulig å overgå virkeligheten lengre. En amerikansk komiker sa etter at Obama ble valgt følgende:

«8 years with Clinton, and 8 years with Bush Jr. It was golden. It was almost too easy. But I guess we couldn’t hope it would last forever.»

Han om det. Jeg er ikke bekymret. Ikke i nærheten engang. Jeg bor nemlig i Norge, og som vi alle vet; Norge ligger på et helt spesielt sted i universet. Alle universets krefter samlet seg lenge før The Big Bang, og samlet all sin dumhet, all sin oppdemmede idioti, alle sine lettere utviklingshemmede impulser, og slengte dem fra seg på et punkt. Det punktet i universet som er bedre kjent som «Hjernefjertens Tegn». Og skjebnen, tilfeldighetene eller hva du nå enn måtte velge å tro på, gjorde det slik at det vokste opp en nasjon på dette punktet. Slik ender historien om den lille nasjonen Norge. Sentrum i «Hjernefjertens Tegn». Landet som engang for alle beviste at evolusjon… Vel. det er ikke for alle.

blogg-ingunn&armin

I fell into a burning (and stupid!) ring of fire…

Men jeg er kanskje litt grim nå. Det er sikkert mange som fortsatt håper på et «bevissthetsskifte», og for all del. Jeg skal ikke knuse noens drømmer. Det kan godt hende jeg tar feil. Det kan godt hende at det er meg det er noe galt med. Jeg er kanskje en reduksjonistisk dinosaur, fullstendig ute av stand til å absorbere all denne positive energien universet sender min vei. Altfor «lukket» i mitt sinn og sjel til å omfavne «den nye energi-æraen». (Jeg sliter også litt med å skjønne hvor det ble av den gamle. Rart med det…) Jeg er kanskje ikke «utviklet nok på det åndelige plan». Noe som selvfølgelig medfører… Hjernebrekk.

Idiotroffe

Kan noen være så snill og beføle den mannen litt?

Og det er kanskje det tristeste med å innse at du er i ferd med å bli en dinosaur. På et eller annet tidspunkt ble «hjerne» synonymt med «handicap». Og det er vel bare å innse; Etterhvert som flere og flere nordmenn kobler hjernen fra sitt sentralnervesystem, da blir det tungt å tenke. Og det er kanskje hele poenget. Livet blir lettere når du slipper å tenke på det. Det er kanskje det som er nøkkelen bak hele «bevissthetsskiftet»? Universet så på oss stakkars forvirrede, dimlete mennesker og felte en dom.

«De derre «hjernene» vi utstyrte dem med, det ble det bare surr av. Fjern hele driten, også starter vi på nytt.»

Dæven… Nå ble jeg glad. Endelig en forklaring jeg kan forstå. Så er virkelig det fremtiden? Endel av meg har bare lyst til å rope «nei», men man kan vel ikke ignorere empirien. For hvert år som går fremover, så vil flere og flere hjerner frakobles. De vil bare enkelt og greit «falle fra», og havne på historiens skraphaug. Og det tristeste er kanskje dette: Kjenner du uttrykket «In the land of the blind, the one-eyed man is king»? Det blir neppe tilfellet her. Her vil de få utvalgte som velger å holde fast på hjernene sine bli en pariakaste. De vil (ironisk nok) faktisk bli en forfulgt minoritet. Fremtiden ser tydeligvis enten veldig mørk eller veldig lys ut. Hvis du liker hjernen din, sorry men det kommer til å suge svette hamster-testikler. Hvis du derimot synes hjernen din egentlig bare er til bry; Gratulerer. Morgendagen er din. Namaste.

TUMOR

Det blir liksom ikke ordentlig hjernefjert uten Arne Tumor. Sorry! Tumyr.

Advertisements
Categories: Dødelig virkelighetsfornekting., Et drypp av fornuft., Personlig rant., Plastisk åndelighet. | 4 kommentarer

Innleggsnavigasjon

4 thoughts on “I hjernefjertens tegn.

  1. Tilbaketråkk: Det er ikke tanken som teller | unfiltered perception

  2. Tilbaketråkk: AVforum.no - Kabler og forskjell?

  3. Johnc354

    I’m not sure exactly why but this weblog is loading very slow for me. Is anyone else having this problem or is it a problem on my end? I’ll check back later and see if the problem still exists. efdecfbbekke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: