2013. Året vi får stikk-kontakt.


«The future belongs to those who prepare for it today.» – Malcolm X.

 

 

 

 

Magnus Carlsen, sleng deg i dass.

 

 

Vi lever i en spennende tid. Mer spennende enn du kan forestille deg. Og før du tisser i buksa i åndeløs spenning, vil jeg bare si nei. Jeg snakker ikke om de metafysiske forandringene som bare ligger i lufta, og venter på å transformere våre sjeler til ett høyere nivå. Nivået hvor vi transcenderer vår egen menneskelighet og blir til lysvesener som bla. bla. bla. osv. Drit i det, først som sist. Det jeg snakker om er selvfølgelig at vi lever i en tid hvor vi kan sjekke om mange av science-fiction filmene og bøkene som har kommet ut fikk rett. Tenk litt på det. «Tilbake til fremtiden II» foregår delvis i 2015. Det er bare to år igjen. «2001- En romodysse», «2010-Året vi får kontakt», de er allerede historie, og en ting har de tilfelles: De bekrefter egentlig bare teorien om at når det kommer til å forutse fremtiden… Vel. Vi har et langt lerret å bleke.

 

 

 

 

«Yes, there’s no safer occupation than mining. Especially when you’re on a snowball whipping through space at a million miles an hour. Whoo, whoo, whoo, whoooo! Safe!» – Hubert Farnsworth.

 

 

 

 

Science-fiction forfattere har en utakknemlig jobb. De skal etter beste evne forsøke å forestille seg morgendagen, og tja… Tenk litt på det. Hvem kunne ha forestilt seg en fremtid hvor ungdom hører på musikk uten ett fett gitar-riff?

b-2013-1

Skål, kosmonauter.

Hvem kunne ha forutsett «dubstep»? Leggvarmere? Piratbukser? Hva med et samfunn hvor alle kjører bare de skal bevege seg 100 meter, men likevel betaler i dyre dommer for å trene på et helsestudio? Hva med et samfunn som har utviklet kommuniksjonsteknologi som gjør det mulig for mennesker verden over å kommunisere med ett tastetrykk, med det resultatet at mennesker setter av tid til å fortelle en drøss ukjente at de har lagd svinekoteletter til middag? Et samfunn som har gjort så enorme medisinske fremskritt at enkelte mennesker syns det er en knallide å ta flere tusen skritt tilbake og bruke behandlingsmetoder som ble skrota for mange hundre år siden? (Folk tidlig på 1900-tallet brukte ikke kopping fordi det var kult og «alternativt», men rett og slett fordi de ikke visste bedre.)

Men science-fiction forfattere har flere problemer. De skal også forsøke å gjette seg til hva som er tilgjengelig teknologi i fremtiden, og vel… De har vel alle det til felles at de blir vel ambisiøse. «2001-En romodysse» var faktisk ganske edruelig i så måte, men har nok bomma på et par steder. Astronautene der reiser til sin destinasjon med flyselskapet Pan-Am. Greit nok det, bare så synd at Pan-Am gikk konkurs i 1991. En annen ting er selvfølgelig estetikken.

b-2013-9

Kva følar dykk no, kjære medkosmonautar?

I fremtiden har vi tydeligvis kvitta oss med alt som heter «forfengelighet» og begynt å bruke ensfargede kjeledresser, uniformer eller klær som av en eller annen grunn kommer fra en tidsepoke vi faktisk har lagt bak oss. Og se på historien. Kan du finne ett punkt i historien hvor mennesker ikke har vært forfengelige og selvopptatte?

Og selv om «2001» forsøker å være så korrekt som mulig går den likevel i en annen klassisk science-fiction teknologi felle: Kunstig intelligens, representert med HAL. («I don’t think you want to do that, Dave…») Og Hal tørner. Som science-fiction teknologi så ofte gjør. Fremtiden inneholder tydeligvis mye avansert super-teknologi som biter oss i ræva, takket være menneskets hybris, og kunstig intelligens vil oss aldri noe godt. Smartere enn oss er den og. Bare se på «Terminator». Morderkyborgene vil ta oss, og løsningen? En infiltrasjonskyborg. Smak litt på ordet «infiltrasjon»… Rent logisk sett burde dette være en kyborg ingen legger merke til. En kyborg som kan gli ubemerket inn i mengden, og ødelegge den fra innsiden. Og løsningen? En 2 meter høy muskelklump med en TJUKK østerrisk aksent. Genialt. Beviser vel egentlig bare at siden «kunstig intelligens» er menneskeskapt, er det begrenset hvor intelligent den kan bli.

Flyvende biler skal også være rett rundt hjørnet, og vel… Jeg har til overs å se noen hos Auto-Møller ennå.

b-2013-5

Ground control to Major Tom…

Like greit for meg personlig, egentlig. Jeg har flyskrekk, men jeg skjønner jo alle fly- og bil entusiastene der ute som sikkert føler seg litt snytt. For ikke å snakke om alle de som er dritlei av å ta flytoget helt uti gokk, bare de skal fly et sted. Det hadde sikkert vært mye fetere å bare dure ut i garasjen og fly avgårde, men bare en ting… La oss se litt på logistikken. Se for deg rushtrafikken i Oslo på en vanlig ettermiddag. Se nå for deg den samme rushtrafikken i lufta. Vi hadde aldri fått se solen igjen. Og det hadde jo vært litt kjipt. Hva om vi begynner litt enklere istedet? Hva vet vi egentlig om mennesker? Vi er makelige. Så med det i tankene, hvorfor ikke rullefortau? Det hadde jeg elska. På den andre siden; Jeg har neppe vondt av å bevege meg litt. Hmmm… Rumpegebiss? For deg som vil bite negler og klø deg i stumpen samtidig? Koffeinplaster? Toalettstol i stua, så du slipper å reise deg og gå på dass midt i et TV-program? Det kan innimellom virke som at science-fiction forfattere glemmer en ting: Fremtiden bebos fortsatt av mennesker. Mennesker som ikke har utviklet seg nevneverdig de siste 5-6000 årene…

 

 

 

 

«I know it hurts, buddy… But at least you’re not in a sick relationship with a robot anymore.» – Bender B. Rodriguez.

 

 

 

 

Skal vi tro science-fiction vil fremtiden enten bli utopia eller dystopia. Det er sjeldent en mellomting. Denne problemstillingen ble tydelig da Nicholas Meyer skulle regissere «Star Trek VI: The Undiscovered Country».

b-2013-2

Get haircut, ya feckin’ hippie!

Skaperen av serien, Gene Rodenberry likte ikke tanken på at rasisme, fordommer og fremmedfrykt skulle bli et sentralt tema, da et av poengene med «Star Trek» var at Rodenberrys visjon var en fremtid hvor menneskene hadde kvittet seg med slikt avleggs tankegods. Nicholas Meyer på sin side sa da følgende:

«Well, Gene… Look at history. Do you see any proof that such a future will actually be a realistic possibility?»

Lang historie kort, rasisme, fremmedfrykt og fordommer ble en sentral tematikk i «Star Trek VI». Litt nedslående kanskje, men at mennesker skal ha klart på et par hundre år det de ikke klarte på de 5-6000 foregående… Vel, det er en vakker tanke men dessverre kanskje en smule utopisk.

Personlig syns jeg vel kanskje at science-fiction forfattere har kjørt seg litt fast her. Hvorfor bare Ut- eller Dystopia? Det er da så mange muligheter her…

b-2013-4

Bananasplit, anyone?

Dustopia: Hmmm… Ved nærmere ettertanke… Det er vel strengt tatt det vi lever i pr. i dag.

Fruktopia: Alle religioner, ismer, filosofiske tankeretninger og styresett er erstattet med… Frukt. Vegetarianisme har overtatt alt.

Autopia: Privatbilisme har blitt den eneste sannhet menneskeheten kan enes om. Og når du ser hvor sentralt dette temaet er i livene til enkelte, er det kanskje ikke helt urealistisk. Bensin blir gratis. (Bare så synd at oljen er oppbrukt…)

Wankopia: Kjønnene har forsvunnet. Istedet for «gutter» og  «jenter», «kvinner» og «menn» har vi bare… Wankers. Igjen, det virker mer og mer trolig for hver dag som går.

Byråkratopia: Fremtiden er tungrodd. All kommunikasjon må søkes om 3 dager i forveien, og alle samtaler må gjentas 3 ganger, og arkiveres. Og skulle du være så uheldig å dø, blir det kun godkjent hvis du sa fra om det 3 dager i forveien. Selvmord er ikke uvanlig.

Facebookopia: All kommunikasjon og mellommenneskelig interaksjon foregår på de sosiale mediers premisser. Vi mister evnen til å le. Den erstattes med at vi ser dødt ut i lufta og sier «LOL». Når du dør får du ingen begravelse, men mange «likes».

b-2013-3

Hvis dine ører henger ned…

Altieopia: Virkeligheten dikteres etter dagsformen til en lettere skrullete gjeng fulle av nykker og dill. Irriterende og direkte plagsomt til tider, men aldri kjedelig. Alle har sin egen sannhet, og alle har rett. Spesielt når de tar feil.

Mariusopia: Min personlige favoritt. Av naturlige årsaker… Mwuahahaha!

Runkopia: Av en eller annen grunn har menneskeheten mistet språket. Alt som er igjen er uttrykk som egentlig hører hjemme på en dassvegg. Samtaler foregår omtrent på dette nivået: «Faens sirkelrunker!» «Drit og dra, din jævla pedo-kalkunfitte.» Det skal nevnes at noen har tilpasset seg denne fremtiden allerede.

Gynopia: Kvinnene har overtatt alt. Etter oppfinnelsen av en vibrator som også tar oppvasken, er menn stort sett i veien. Vi oppbevares i laboratorier, hvor vi jevnlig tappes for sperm for reproduktive årsaker. Det er stort sett fred, selv om krig fortsatt bryter ut ca. hver 28 dag. Disse krigene varer likevel stort sett bare 5-6 dager i strekk. Merkelig fenomen.

Testopia: Utviklingen har gått tilbake og menn styrer alt. Dette er en fremtid som minner mistenkelig om en svunnen fortid. Og kanskje er det dette som egentlig er det virkelige Dystopia?

 

 

 

 

«There! Now he’s trapped in a book I wrote! A crummy world of plot-holes and spelling errors!» – Philip J. Fry.

 

 

 

 

Mens jeg nå likevel venter på science-fiction fremtiden med selvkorrigerende og selvtørkende klær, svevende skateboards, og hva nå ellers morgendagen måtte ha å by på, er det kanskje på tide å bli litt selvkritisk.

b-2013-8

Autopisk nirvana!

Det er lett å sitte på gjerdet og være tøff i trynet. Det er lett å påpeke feil og mangler hos andre. Så spørsmålet er kanskje dette: Kunne jeg ha gjort en bedre jobb med å forfatte troverdig science-fiction?

Tja… Neppe. Science-fiction vil alltid være avhengig av et par virkelighetsforvrengende virkemidler for å fungere. Det som Matt Groening i sin tid refererte til som «The Magic Wand Theory». Kort forklart; Ett eller flere elementer som bryter med alle kjente vitenskapelige prinsipper. » Star Trek» hadde warp-drive. De skal reise gjennom rommet, gjennom flere galakser etc. og med mindre hver episode skulle vare i flere hundre år, trengte de en unnskyldning på hvorfor dette var mulig, og «the warp-engine» var født. «Star Wars» hadde lyssabelen. En lysstråle som det skal være mulig å få fast nok til å bruke som sverd. Og pistoler som skyter lysstråler… Og det er fett som bare rakkern, men… Magisk. Enten man vil eller ei.

b-2013-7

But we got the biggest…

Vel, det er et par ting jeg ville forsikret meg om hvis jeg skulle skapt science-fiction. For det første ville jeg ha lagt det veldig langt fram i tid. H.G. Wells «The Time Machine» referer f.eks. til en atomkrig som utsletter alt. I 1967. Og det er litt.. Flaut. Jeg ville ha brukt år 4000 og litt til. Det er såpass langt fram at du kan slippe unna med det meste.

For det andre ville jeg nok ha unngått å forklare teknologien. Vi mennesker har hvis du tenker etter, aldri vært særlig opptatt av hvordan ting fungerer uansett. Vi blir bare forbanna når de ikke fungerer. Og det er kanskje en ting jeg ville ha beholdt. Teknologi som slutter å fungere på de mest upraktiske tidspunkt, og mennesker som av en eller annen grunn tror at det fikser seg selv bare du banner høyt nok. Igjen, jeg tror ikke mennesker utvikler seg nok til å kvitte seg med den der.

Hva samfunnsstruktur i fremtiden, må jeg vel innrømme at jeg kanskje ønsker meg «Skeptopia». En fremtid hvor fornuften råder. (Ok, det er strengt tatt mitt «Utopia», men…)

b-2013-6

Nei, si det…

Det er vel likevel den kanskje største logiske bristen jeg kunne ha begått. En ting man alltid bør ha i bakhodet er nemlig et prinsipp jeg syns personlig er historiens endelige dom over menneskeheten:

«Jo mer menneskeheten forandrer seg, jo mer forblir den seg selv lik.» 

Jeg ser for meg en fremtid hvor mennesker klager. Oljen er oppbrukt, men hva så? Vindmølleavgiftene kan fortsatt klages på. Vi har roboter som utkjemper kriger for oss, men hva så? «Våpenkappløpet» er erstattet med «robotkappløpet». Det er ikke mye jeg lurer noe særlig på hva framtiden angår. Jeg tror nemlig ikke at menneskeheten har noen særlig evne til å utvikle seg nevneverdig. Vi finner alltids en ny minoritet å frykte. Alltids nye samfunnsgrupperinger å trakassere. Det eneste jeg egentlig lurer på er dette: Hvilken dom vil fremtidens historikere felle over oss? Vil de se tilbake og tenke «For en fantastisk samling med ressurssterke, selvoppofrende mennesker verden hadde den gangen… Om vi bare kunne gjenskape den tidsånden!»

Vel… Se tilbake på vår egen fortid. Er det egentlig noen epoker i historien du egentlig kunne ha tenkt deg gjenninnført? En ny middelalder? Moderne korstog? En ny inkvisisjon? De kommer til å se på vår historie, le seg ihjel, og tenke «Dimlinger! For en patetisk gjeng med sutrete, selvopptatte idioter! Bwahahaha!» Men ta det helt med ro. 1000 år etter det kommer historikere til å se på dem, og tenke nøyaktig det samme. Lik det eller ei, det er realistisk science-fiction. Oppløftende, ikke sant?

 

 

frokost

Og han som spiller nye Spock er homo… Så!

Advertisements
Categories: Nødvendig tull og tøys. | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: