The Great Cornholio. Circlejerk in B-minor.


«Tweety biwd thouwt he faw a… fwath?» «A romulan». «A romulan? Ok… Tweety biwd thouwt he faw a womulan.»

 

 

 

 

For mange år siden fikk en gjeng med altfor mye fritid og litt grunnleggende kunnskap i ganske enkel geometri en lys ide, sannsynligvis etter altfor sene kvelder med øl, nachos og jazztobakk: Kornsirkler. Hvor ideen kom fra må gudene vite, men kan vel se for meg noe sånt som «Faen heller, høres jo temmelig fett ut. Ikke er det farlig heller. Bare jævla freaky lizm. Hehe… Tror dere noen er dumme nok til å tro at det er ett eller annet overnaturlig opplegg?!»

Crop3

En foregangsmann!

Og for å gjøre en lang historie kort: Mange år senere klør lettlurte mennesker med ekstremt dårlige geometri-kunnskaper seg i nøtta, og lurer på hvem det er som gir oss disse rare beskjedene. Og for å ta det helt opplagte først: Å lage kornsirkler er omtrent like vanskelig som å ta på seg en hatt. Det er ikke vrient i det hele tatt. 

Men som vi har sett så ofte før, kornsirkelfantaster er som andre fantaster; De snur det døve øret til, og blir sinte når et drypp av fornuft forsøker å trenge gjennom ignoransens rustning. «Vi kan nemlig ikke vite helt sikkert!» Nei, vi kan kanskje ikke det. Problemet er jo at kornsirkelfantastene vet helt sikkert. I stedet for å nærme seg tematikken med en vitenskapelig metodikk, så gliser de med tomme øyne: «Vi vet ikke, derfor er det beskjeder fra romvesener!»

Og for å gjenta et litt viktig prinsipp som ALDRI når igjennom: Det at du ikke vet, betyr IKKE at du kan fylle inn tomrommet med å dra hva som helst ut av røven. Det betyr at du ikke vet.

Crop4

My almighty Bungholio!

Og i tilfellet med kornsirkler er vel det litt pinlige at vi faktisk vet veldig mye. Enhver som kjenner til det som på geometrisk er bedre kjent som «loddesnorprinsippet», kan lage en kornsirkel. Alt du egentlig trenger er en kjepp og et tau. Og argumentene imot?

«Den mystiske energien jeg følte da jeg sto i kornsirkelen, hvordan forklarer du den?!»

Vel… Hvis du har hallisser i en kornåker tror jeg ikke jeg ville vært skrekkelig opptatt av å forklare det. Tror jeg ville vært opptatt med å kontakte en psykiatrisk DPS. Igjen, å argumentere med at du «føler deg litt snål»… At du er litt «snål» det kunne jeg og ha fortalt deg. Mitt første «clue» var da du avslørte at du var dum nok til å tro at kornsirkler ikke er menneskeskapte. Tro meg, det er aldri et godt tegn. Virkelig ikke. «Det er et tegn!» er ikke alltid en god ting. Stemmene i hodet er ikke nødvendigvis din venn.

 

 

 

 

«Oh, hello. I’m Bernhard. The fifth alien.» «Get in line…»

 

 

 

 

crop2

Our corn, Billy-Bob!

Likevel skal ikke dette være en av de derre bloggpostene hvor en sur skeptiker trer reduksjonisthatten nedover øra og «debunker» en tro som gir mennesker håp, glede og litt sårt tiltrengt eskapisme i en vanskelig tid. Tvert imot. Jeg skal faktisk legge all min skepsis på hylla, og godta kornsirkler på premisset om at dette er beskjeder fra det ytre rom.

Jeg skal utfra  premisset «Kornsirkler er beskjeder fra det ytre rom» faktisk avsløre litt om våre utenomjordiske besøkende. Hvis du godtar at kornsirkler er beskjeder fra det ytre rom, er nemlig romvesener svært enkle å analysere. De virker kanskje mystiske og avanserte, men de røper seg. De er ikke hverken smartere eller mer avanserte enn oss. I bunn og grunn er de akkurat like teite som oss. Og vel så det.

Crop10

Oh the weather outside is frightful…

«Nice job, you genetically perfect cheerleader-bosh’tet! Kelaih sei lah!»

 

 

 

 

Ok, skeptikerhanskene er tatt av. Jeg er nå overbevist om at kornsirkler er beskjeder fra det ytre rom. Er det noe jeg kan lære av disse beskjedene? Det er faktisk det.

Crop5

Go git her, biatch!

Romvesener lider av det samme som oss mennesker: Arroganse.

«Vent nå litt! Dette kan du umulig vite noe om!»

Jo, jeg kan faktisk det. Hva er den største tabben mennesker gjør når de lager science-fiction? De baserer liv på andre planeter på menneskelige premisser. Det slår aldri feil. Romvesener er alltid fremstilt fysisk med menneskelige preferanser: To armer, to ben og ett hode. Og med enkelte hederlige unntak: De snakker flytende engelsk. Og å gå utfra at alt liv i universet ikke bare er formet som oss, men i tillegg snakker det samme språket, det er ikke bare arrogant, det er usedvanlig dumt. Og veldig menneskelig. Bare se på nordmannen i utlandet som innbiller seg at utlendinger sikkert skjønner norsk bare han roper høyt nok.

Hva dette har med kornsirkler å gjøre? Hvis romvesener er dumme nok til å gi kryptiske beskjeder til menneskeheten på sitt eget språk, da er den eneste logiske konklusjonen at kulturell arroganse ikke er menneskelig, men universiell. Noe som røper et viktig aspekt: Arroganse går som regel hånd i hånd med dumhet. Så kornsirkelbeskjeder… Fortsatt sikker på at dette er universielle hemmeligheter som avslører alt…?

Crop7

Wakkah, wakkah, wakkah…

Siden vi allerede har slått fast at romvesener er kulturelle ignoranter på lik linje med menneskeheten, la oss se litt på motivasjonen.

Noe av det første menneskeheten gjorde da den kom seg opp to ben og flytta inn i huler, hva var det? Å tegne på veggen. Og dette har mange tusen år senere ikke forandret seg. Når en eller annen dust skriver «Kåre har en stor kuk» på en dassvegg er det arven fra våre forfedre som slår inn. «E-mail. Short for electronic mail. It means people all over the world can communicate electronically, through a computer. A real shame none of them has anything smart to say.»  Og våre utenomjordiske venner har tydeligvis det samme behovet. Den eneste forskjellen er skalaen.

 

 

 

 

«What’s wrong with the spaceship?» «It’s broken!» «How do you know it’s broken?!» «It looks fucking broken!»

 

 

 

 

Crop8

That’s bound to freak ’em out…

Se for deg tenåringer på en fremmed planet. Det er fredagskveld, (eller det som tilsvarer det) og gutta boys har fått seg et par innabords. De setter seg inn i romskipet de fikk av sine foreldre til 16-års dagen, og råner rundt. Men siden det er en skala-forskjell her, ikke på motorveien men i galaksen. En kvisete dust i baksetet utbryter i god og drita rånestil «Huh-uh-huh… Vi skal ikke skrive et eller annet dirty på en eller annen fjern planet a’ ?!»

Som sagt så gjort, og kursen settes mot den «fjerneste» planeten de kan forestille seg, Jorden. Sprayboksen med maling er erstattet med et eller annet som av en eller annen grunn bøyer maisplanter, husveggen er erstattet med en maisåker, og gutta kjører på. «Samme hvor mye du rister din boa, så lander den siste dråpa på skoa!» er skrevet på et eller annet alienspråk i en åker, godt bevart for ettertiden. Og gutta råner videre. Kanskje de kidnapper en eller annen bonde i samme slengen og putter en «probe» opp i rumpa på duden, bare for å være ekstra kjipe, slik bare ekte råneungdommer i den skikkelig kjipe rånealderen kan være.

Crop6

Ah, det er bare uhøflig!

Og vi her nede? Vi tar dustete tenåringsstreker som et tegn på at det er en høyere intelligens der ute som prøver å fortelle oss noe. Og romvesenene? De ler seg ihjel. Det er nemlig logisk å anta at de har observert oss en stund. Hvorfor? På grunn av kornsirklene vel.

Tenk på det: Alle hadde en i nabolaget de kødda med da de vokste opp. Dette var ikke en person som nødvendigvis hadde gjort noe galt, men ett eller annet gjorde at denne personen ble en skyteskive for nabolagets drittunger. De putta kinaputter i postkassa hans, la bikkjedritt på trammen hans, ringte på døra hans og stakk av, teppebomba huset hans med dasspapir osv. osv. Og grunnen? Drittungene observerte, og bestemte seg for at fyren var «snål», noe som rettferdiggjorde alle pøbelstrekene.

La oss så forstørre skalaen litt. Universet er et nabolag. Pøblete alien-drittunger leter etter nabolagets «weirdo». De observerer. På en planet ser de to livsformer som er ute og går. Den ene livsformen er firbent, den andre er tobent. Den firbente setter seg ned og driter, den tobente går bort med en liten pose og plukker opp dritten. På toppen av det hele innbiller den tobente livsformen seg at den er den herskende livsformen på planeten. Pøbelalientrynene begynner å le. De har funnet nabolagets naturlige skyteskive. En livsform som ikke bare er «snål», men attpåtil dum nok til å tro at pøbelstreker er et tegn på at det er noe større der ute som beskytter oss.

Crop9

Meh. Han er fortsatt en dust.

Og det er vel det verste problemet med kornsirkel tilbedelse. Det blir for meg mobbeofferet som takker sin overgriper for innsatsen.

«If you can’t prevent a rape, you may just as well make the best of it.» 

Dette i en tid hvor fokuset på mobbing er sterkere enn noensinne. Universet er en rånete småby, full av pøbel som legger bedriver hærverk og faenskap, og vi skal være takknemlige?

Hmmm… Det er kanskje på tide å ta på seg skeptikerhanskene igjen. Occams Razor gruser kornsirkelteoriene veggimellom. Og hvis du ikke har skjønt det ennå, så vil du vel neppe forstå det heller. Noe som er ganske tragisk. Når jeg som holdt på å stryke i matematikk skjønner geometrien bak, så er ikke uvitenhet en gyldig unnskyldning. Ikke i det hele tatt. Og hvis det nå viser seg at det er aliens … Vel, de ler seg ihjel av deg. Du er universets desidert mest takknemlige mobbeoffer. Hipp hurra, du er en galaktisk erkeskroting. «Bite the pillow son … I’m goin’ in dry …»

 

 

spacerape

Everytime we touch, I get the feeling…

 

 

 

 

 

Advertisements
Categories: Et drypp av fornuft., Nødvendig tull og tøys. | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: