Pasta la vista, baby.


«Save me Jebus!» – Homer Simpson.

 

 

 

 

Da jeg var yngre trodde jeg fortsatt at menneskeheten var i stand til å utvikle seg. Etterhvert skjønte jeg at det er en myte. Vi er kanskje i stand til det, men det er dessverre en liten problemstilling som står i veien: Vi har egentlig ikke lyst. Det er sikkert mange årsaker til dette, men vi vil jo ikke se på dem engang. Istedet lager vi hindringer og bremseklosser som hindrer oss i å ta dette oppgjøret med oss selv. Og øverst på lista? Religion.

 

 

 

 

pasta-blogg-1

Av saus er du kommen …

 

 

 

 

For en stund siden var dommen klar: «The Church Of The Flying Spaghetti Monster» blir ikke godkjent som religion i Norge. Tenk litt på dette. En religion som fyller alle kriterier for å defineres som en «religion», og som står på MINST like god logisk grunn som både Kristendommen og Islam blir stemplet «useriøs». Dette kan egentlig bare logisk sett bety en av to ting:

1) Hva som er «seriøst» og «useriøst» er totalt prisgitt maktmenneskers personlige preferanser, noe som selvfølgelig gjør prinsippet om «livssynsnøytralitet» fullstendig meningsløst. Eller …

2) Alle religioner er «useriøse». Det eneste som skiller er at vi har vent oss til de «seriøse» …

Og det eneste spørsmålet er vel egentlig hvilket alternativ du orker å holde ut? Personlig ikke bare velger jeg, jeg omfavner nr. 2. Fordi alle religioner har en ting til felles: De krever «tro». Og gjett hva? Det øyeblikket du argumenterer med «Jeg tror …» så har jeg ingen grunn til å ta deg seriøst. Og det kommer jeg da heller ikke til å gjøre. Og hvis du ikke liker min repektløshet ovenfor alle de tullete religionene som folk har bråka med i flere tusen år? Tja … Kan du ikke bare be din Gud om å gripe inn? Hvis «tro kan flytte fjell» burde det vel være en smal sak for Jebus eller Muhammed eller faens hans oldemor å stoppe den store kjeften min?

 

 

 

 

pasta-blogg-3

Now scoop out my litterbox.

Religion er atter en gang et tema i samfunnsdebatten, og igjen sitter jeg på sidelinjen og klør meg i hodet. KrF har (sannsynligvis så de ikke skal føle seg HELT ubrukelige) fått trumfa igjennom det nye KRLE-faget. Hvilken seier. Selvfølgelig er det ingen som egentlig vet nøyaktig hva dette vil bety i praksis, men det betyr i det minste en ting: En repetisjon av en LANG debatt politikerne trodde de var ferdige med. Protestene er allerede på plass, og herregud … Dette kommer til å bli gøy. For det er en ting som vi ikke kommer unna, uansett hvor mye vi vrenger og vrir på det: Det er en debatt om et skolefag, som alltid bunner ut i det samme: Hvilke eventyr folk verden over forteller seg selv for å takle sin egen dødsangst.

pasta-blogg-2

Bøllærn’te med Odin.

I Norge tar vi det tydeligvis for gitt at historien om Jesus er den mest korrekte. Den mest «seriøse». Virkelig? Hvis jeg har skjønt dette riktig …

«Gud skaper Jorden. Så skaper han en mann fra støv. Og en dame fra støvmannens ribbein. Så blir Gud forbanna fordi de utvikler personlige preferanser, og pælmer dem på huet og ræva ut fra hagen han ga dem. Han kaller dem «syndere», fordi de brøt reglene han ga dem. Etterhvert blir Gud så gretten at han mener at alle mennesker skal straffes for denne «synden», og vi får arvesynd. Etter en enda lengre stund finner Gud ut at KANSKJE dette var litt drøyt. Og bestemmer seg for å fjerne denne synden. Han gjenskaper seg selv som sin egen sønn ved hjelp av livmora til ei dame i midt-østen. (Selv om han er i stand til å skape liv fra støv.) Og av en eller annen grunn er en ganske ufyselig henrettelse av seg selv den eneste måten å rense oss fra denne synden (som han faktisk ga oss!) på. Hey presto.»

pasta-blogg-4

Another one bites the dust.

Ok, greit nok det. Jeg er ingen teolog, og som en fyr en gang sa det:

«Jeg er lei av religionskritikk fra folk som ikke har minst en hovedoppgave i religion.»

Og joda. Det er et greit argument. Bare et spørsmål: Bør ikke det samme kravet gjelde de som skal tilbe den samme religionen?

Men nå som KrF (med en oppslutning på 5.6%) har fått krangla seg til 5% ekstra kristendom i skolen, får vi kanskje kristne som kjenner sin Bibel bedre? Tattoveringer og skalldyr kan du bare drite i. Beklager, men Bibelen er faktisk ganske tydelig der. Onani blir det også ganske dårlig med, men siden Bibelen tydeligvis mener at å opppsøke en prostituert er et spiselig alternativ, så burde jo det være grei skuring. (Ok, det ER forbudt ifølge Norsk lov, men herregud. Er du kristen, så er du kristen.) Og ikke glem at hvis naboen vasker bilen sin på en Søndag så kan du kaste stein på fyren til han dør.

(«Marius da … De delene av Bibelen skal du ikke ta bokstavelig …» «La meg gjette; Jeg skal kun ta de delene av Bibelen du er enig i bokstavelig …?» «Øøøøh … Ja. Hvordan visste du det?»)

 

 

 

«I on the other hand have had the greatest day of my life, and I owe it all to skipping church.» – Homer Simpson.

 

 

 

pasta-blogg-7

Hells Angels.

Argumentene for mer kristendom i skolen har hittil vært av de litt mer «logisk utviklingshemmede» slaget. En skulle kanskje tro at våre folkevalgte kunne forklare dette «plutselige» behovet for litt ekstra Bibel-kunnskap? Vel, «Enter Dagrun Eriksen». Hennes argument var følgende: (Etter hukommelsen.)

«Når e’ bruge ordet «Uriaspost» i ei setning e’ det så viktig at folk faktisk veit ka e’ snakke om. Det e’ noe en går glipp av hvis man ikke kjenner sin Bibel.»

Dagrun mener med andre ord at alle barn i Norges grunnskole MÅ ha mer Kristendom, slik at vi ikke går glipp av noe, når Dagrun bruker Bibelreferanser i sin dagligtale. Med null respekt å melde Dagrun; Det tok meg i underkant av 20 sekunder å finne «Uriaspost» på Wikipedia. Og selv om jeg ikke hadde googlet det; Se for dere følgende samtale:

pasta-blogg-9

Og stakkars Doktor Dyregod, med hatt og stokk og briller …

-Hvordan går det i jobben, Dagrun?

-E’ vet’kkje Marius … De’ e ein real uriaspost.

Uriaspost? Kan jeg få litt kontekst?

– Åh, de’ e fra Bibelen. Det betyr ein jobb ingen med vettet i behold ville ha takka ja til.

Ah. Vel pass på så du ikke hopper over haien.

– Hoppa øve haien?

– Åh, det er et uttrykk fra underholdningsindustrien. Det betyr å legge lista så høyt, at du aldri klarer å overgå det.

Se der ja! Verre var det ikke. Hele Dagruns dilemma løst i løpet av en VELDIG kort imaginær samtale. Jeg lærte noe nytt, og Dagrun og. Og som så mye annet, vi lærte begge noe vi ALDRI kommer til å få praktisk bruk for. Og bare et kjapt spørsmål: Kjære Dagrun Eriksen … Er virkelig dette et holdbart argument for mer Kristendom i skolen? Syns du virkelig at å bruke 10 sekunder på å forklare dine egne referanser er så  slitsomt at skoleverket må reformeres? Virkelig? Ok. Konklusjonen er enkel. Du er enten stokk dum eller sykelig selvopptatt. (Du skal få velge selv. Smask.)

 

 

 

 

«Oh don’t worry. They’re all busy praying to their phony-baloney God.» – Homer Simpson.

 

 

 

pasta-blogg-6

Dær kjæm han Snikker Andersen!

Men Dagruns argument var likevel peanuts i forhold til det andre gullkornet som hittil har velta opp i denne diskusjonen. Det er et argument jeg personlig har ført fra MANGE kristne i oppveksten, og det dukka selvfølgelig opp her og. Servert av ingen ringere enn selveste Kjelvis. Mannen som tydeligvis heller vil lykkes som en annen, enn å mislykkes som seg selv. Og argumentet?

«Ingen ha’ nogen gang tatt skade av å bli beire kjent med Bibelen, og historia om Jesu lys og kjærlighed.»

Hvor skal jeg egentlig begynne … Ok, jeg skal altså lese en bok fordi «jeg ikke tar skade av det»? Herre min hatt. Har noen egentlig forsøkt å se litt i dybden av dette «argumentet»? Se for dere følgende scenario: En forfatter har skrevet en bok, og sitter nå i et møte med en forlegger. Han ønsker at de skal gi ut denne boka, og skal nå selge ideen.

pasta-blogg-5

Baksetesjåfører …

-Så du har skrevet en bok?

Ja, men den er ikke særlig god. Og budskapet er veldig uklart. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg vil, tror jeg, og det kommer ingen andre til å gjøre heller.

Men du vil at vi skal gi ut denne boka … Hvorfor egentlig?

– Vel … Jeg tror ikke noen vil ta direkte skade av å lese den …

– Uh … Er det alt …?

Ok, jeg føler meg HELT sikker på at ingen vil ta skade av å lese den!

– Åh! Når du sier det på DEN måten så …

Litt av et argument for å lese en bok, ikke sant? Men for å være litt alvorlig … Er dette argumentet egentlig sant? Se litt på alle overtrampene og overgrepene mennesker har utsatt hverandre for oppigjennom historien, med Bibelen i hånd … Ingen skade? Virkelig? Ble ingen skadd under korstogene? Hva med Den Spanske Inkvisisjonen? Hva med de som hardnakket hevdet (og fortsatt hevder) at både slaveri og raseskille forsvares i skapelsesberetningen? Ku Klux Klan og Martin Luther King leste den samme Bibelen de. Og ingen tok skade av det? Det eneste Kjelvis beviser med å legge fram et slikt «argument» er at skolene i Norge slett ikke trenger mer kristendom, men er i DESPERAT behov for bedre historieundervisning.

Og diskusjonen om mer undervisning, mer lære om EN bok, som er på sitt beste et fantasifullt eventyr, som kanskje kan dempe dødsangst en smule raser videre i Norge. Landet som tydeligvis mente at Noas Ark, med to slag av alle verdens dyr i en båt, totalt problemfritt, uten konflikter, ingen kjøttetere som angriper grønnsaketere, etc. er «seriøst», og Det Flyvende Spaghettimonsteret er «useriøst». Og jeg? Vel … Hvis jeg noen gang skulle be, ville det vel ha blitt følgende lille bønn:

«And pray to God there’s intelligent life, somewhere up in space, ’cause there’s bugger all down here on earth.»

 

pasta-blogg-8

The voices are not your friend, dude.

 

 

 

 

 

 

 

 

(Skrevet med en smule angst for fremtiden. Hjelpe meg.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
Categories: Bisarre innenriksinnfall., Religion., Tull og tøys. | 3 kommentarer

Innleggsnavigasjon

3 thoughts on “Pasta la vista, baby.

  1. Martin Rossing

    Så vidt jeg har fåttt med meg ble Spaghettimonsterets kirkes trossamfunnssøknad avvist fordi den ikke var riktig utfylt.
    Eller, iallefall den gangen jeg leste om det. Jeg vet ikke om de har søkt flere ganger.

  2. Martin Rossing

    In nomine fusilli, e spaghetti, e tagliatelle sancti. Ramen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: