Smil. Elsk. Hat.


 

 

«You can clean up a pig, put a ribbon on its tail and spray it with perfume, but it’s still a pig.»

 

 

 

Her om dagen startet en programserie på NRK3. Skuespilleren og komikeren Stephen Fry tok for seg temaet homofobi. Siden jeg både er stor fan av Fry, (prøv å se «Blackadder Goes Forth« uten å le deg skakk) og ikke minst ganske fascinert av temaet, bestemte jeg meg for å se på. Til min store glede hadde dette programmet den ene effekten jeg alltid ønsker meg av kvalitets TV: Det fikk meg til å tenke.

 

Ok, den var VELDIG billig.

Ok, den var VELDIG billig.

Homofobi har alltid fascinert meg. Selve ordet er egentlig ganske perfekt hvis du tenker litt etter. En fobi er en irrasjonell frykt, og hvis du durer rundt og er redd homoer, blir spørsmålsstillingen egentlig ganske enkel: Hva i svarte faen er det egentlig du er så jævla redd for? Fry ville i denne programserien finne ut av akkurat dette. Hvor kommer denne frykten fra? Er det egentlig frykt? Hva driver mennesker til å dømme mennesker de ikke har det minste grunnlag for å forstå engang? Og ikke minst en total uvilje til å i det hele tatt forsøke å forstå?

Jeg klarer faktisk ikke (ironisk nok) å forstå denne trangen. Og for å gjøre ironien perfekt; Jeg ønsker da heller ikke å forstå den. Det eneste jeg alltid ender med å konkludere med er dette: Pakk det inn i hva faen du vil. Rasjonaliser til krampa tar deg. Det bunner ut en ekstrem trang til å tviholde på din egen bunnløse uvitenhet. Og for all del. Kjør på. Hat hvem du vil. Frykt hvem du vil. Bare ikke klag til meg den dagen du oppdager at samfunnet har utviklet seg, og ser en uvitende dinosaur som vokter sitt for lengst utdaterte verdensbilde i en verden som vokste fra deg for lenge siden. Det er greia med uvitenhet. Den har ingen plass i en verden som stadig utvikler seg. En verden som ikke tar hensyn til deg, eller venter på deg. Du kan utvikle deg eller bli etterlatt. Lykke til med det.

 

 

 

«There’s a bully gap going on. Everyone claims to be bullied. No one claims to be the bully. Ever.» – Greg Gutfeld.

 

 

 

Me thinks thou doth protest too much.

Me thinks thou doth protest too much.

Frys reise i homofobiens verden startet i Uganda. Et land som neppe blir kjent som Utopia for homofile med det første. Et land hvor homofobien og ikke minst uvitenheten har antatt slike dimensjoner, at det har for lengst blitt et ekstremt absurdteater. Sett med mine øyne ihvertfall. Vi snakker tross alt om hjemlandet til Martin Ssempa, mannen, pastoren, den munnpustende potetgroen bak den etterhvert så legendariske «Eat Da Poo-Poo» blunderen. Selve symbolet på hva ekstrem uvitende, rabiat homofobi og ikke minst en grunnleggende menneskeforakt kan eskalere til. Det hele blir uvirkelig. Menneskene forsvinner, og man sitter igjen med latterlige pappkarikaturer en skulle trodd var lagd av gutta bak «South Park».

Midt oppi dette plasserer man altså Stephen Fry. Kontrasten kan ikke bli bedre. Det er selve oppskriften på en klassisk konflikt. Hulemannen mot rennessansemannen. Gufset fra en ekstremt uvitende fortid mot den veltalende intellektuelle verden en del av oss ihvertfall fortsatt drømmer om. Og joda. Det skuffet slett ikke. Men midt oppi all galskapen var det likevel en tanke som plaget meg en smule.

homob-3

Bryt sammen og tilstå gutter!

Vi «siviliserte» her i vesten kan riste på hodet. og le nedlatende av uvitenheten. Av aggresjonen. Av det absurde i å se en voksen mann i fullt alvor «argumentere» med medisinske «faktum», (blant annet at homofile peniser eksploderer i hytt og pine) som han tydeligvis har dratt ut av stumpen i grisefylla, og ikke minst brukt meget mye tid og energi på å overbevise seg selv om. Det var panneklask på panneklask, og Stephen Fry stakkar står der, og oppdager vel egentlig bare at det er umulig å bli særlig provosert. Det er for dumt. Det er for ekstremt.

Og der kommer mitt ankepunkt. Denne tanken som egentlig har plaget meg hele tiden: Si hva pokkern man vil om disse uvitende idiotene, men en ting skal de ha: De har omfavnet sin egen uvitenhet. Sitt eget hat. De unnskylder seg ikke. De forsøker ikke kamuflere den. Det er hatsk. Det er helt jævlig. Men faen heller; Det er i det minste ærlig.

 

 

 

«Konstruerte barn som må vokse opp med to kvinner, vil umiddelbart bli forstått som annerledes. Barnet blir en avviker blant andre barn.» – Nina Karin Monsen.

 

 

 

 

homob-11

Som om pottetreninga ikke var forvirrende nok.

La oss ta turen vestover igjen. La oss klappe oss selv på skuldra. Vi er siviliserte. Utviklede. Ergo hater vi ikke mennesker for noe de er. Kun for noe de gjør. Det er jo tross alt selve definisjonen på «sivilisert» er det ikke? Dream on. Vi har gjort noe som i mine øyne er mye verre. Istedet for å ta problemstillingen ved roten, istedet for å ta et skikkelig oppgjør med vår egen uvitenhet, gjorde vi tydeligvis det vi trodde var det «nest beste». Vi feide hatet og uvitenheten under teppet. Vi forsøkte desperat å pakke vårt eget iboende hat inn i en falsk boble av «nestekjærlighet». Kort og godt: Vi pakka en bikkjedritt inn i silke, og forsøkte å overbevise oss selv om at det skulle være godt nok. At bikkjedritten slutta å stinke. Og gjett hva? Den stinker fortsatt.

homob-9

Mødre …

Homofobien i vesten seiler under et falskt flagg. Vi er tross alt mer siviliserte enn disse «usiviliserte barbarerene» på det afrikanske kontinentet, så vi roper ikke høyt om at homofile skal drepes. Vi vet bedre. Vi er mer utviklede. Gjett hva? Det er pisspreik. Vi er minst like uvitende. Minst like blinde. Like hatske. Den eneste forskjellen er at vi er dønn uærlige. Vi fant et smutthull. Vi diskriminerer under et røykteppe av «nestekjærlighet». Du har sikkert hørt bortforklaringene. «Vi vil jo bare hjelpe disse stakkars misforståtte menneskene!» Virkelig? Hvem ba dere om det? Og har det noen gang falt dere inn at den beste måten dere kan «hjelpe» på, er å la dine medmennesker være i fred, og la de utvikle seg på sine egne premisser? Ikke det nei. Enn om jeg hadde tilbydd meg å «be om at idiotdemonene forlot kroppen din»? Er det en tjeneste du hadde satt pris på? Ikke engang om jeg sier at jeg kun gjør det fordi jeg elsker deg, og ikke ønsker å se deg gå fortapt i en evig pøl av uvitenhet?

 

 

 

«Leave me alone!» – Michael Jackson.

 

 

 

homob-6

Drit og dra.

Under 2. verdenskrig ble legevitenskapen utsatt for en ganske ekkel skrue. Josef Mengele. Eksperimentene hans var såpass motbydelige at jeg ikke orker å gå i detalj, men en ting går igjen: Drømmen om å skape det «perfekte menneske». «Der ubermensch». Så mye tid gikk med på å «omskape» «underlegne mennesker», «der untermensch», til «der ubermensch». Omprogrammere mennesker til å bli like. Sprøyte blått fargestoff inn i de ekle brune øynene til «der untermensch», slik at de kunne oppleve gledene ved å ha vakre blå «ubermensch» øyne. Joa. Lik det eller ei, det er en del av vår felles historie. Og det er en grunn til at historie dokumenteres. Tro det eller ei; Historie dokumenteres i det tynne håpet om at vi kanskje kan lære noe av den. Og i Mengeles tilfelle kan vi bare konkludere med en ting: Vi har ikke lært en dritt. Hvordan vil du ellers forklare at drømmen om å omprogrammere mennesker til å bli kliss like fortsatt lever i beste velgående?

 

homob-8

Drit eller kom deg av potta.

Seksuell reorientering eller «gay conversion» er i mine øyne egentlig bare arven fra Mengele. Alive and kicking. Drømmen om at vi alle skal bli like. Perfekte. Og perfekte betyr i dag egentlig bare en ting: Heterofile. (Vi kommer vel neppe til å forsøke å omskape alle mennesker som hvite igjen.) Så vi tar det vi får. Funker det? Nei. Og ikke minst; Bør det funke?

Her ligger det kanskje mest skremmende av alt: Homofile er pr. i dag den siste minoriteten det fortsatt er mest utbredt, og ikke minst sosialt akseptabelt å diskriminere. Å hate. Å «omprogrammere». Og i motsetning til disse elendige «barbarene» på det afrikanske kontinentet; Vi påstår faen ta meg at det blir gjort i kjærlighetens navn. Velkommen til verden anno 2015. En verden hvor vi hater med et smil. KUN fordi vi elsker deg.

 

 

 

«He’s come out you know.»
«Come out of what?»
«The cupboard.»
«What was he doing in the cupboard?»
«Oh, I don’t know. Shagging some blokes I suppose.»
– «Bottom».

 

 

 

Badum-tsj.

Badum-tsj.

Argumentene for å forsvare vårt eget hat er mange og dessverre ikke særlig kreative. Det mases ofte om «hensynet til barna». Selv om all forskning på området er entydig. Barn av homofile har det hverken verre eller bedre enn barn av heterofile. «Men enn om barn av homofile mobbes da?» Tja … har det noen gang falt deg inn å … Hmmm … Lære barna dine at det faktisk er en smule ufint å mobbe andre? Og hvis barna dine synes det er ekkelt med homoer, hvem lærte de det av i såfall?

 
«Homofili er ikke medfødt, det er et valg!» For det første, det er en overforenkling av en tematikk som er alt annet enn enkel. Vår seksualitet. Den er i stadig flyt den. Og om det nå faktisk var et valg, hva så? Ble ikke menneskene ifølge den derre «Bibel» greia født med fri vilje? Hvis du valgte å bli en fordomsfull, uvitende og hatsk skroting, så bør det da være greit isåfall at andre velger kjærligheten? Hva andre gjør på soverommet har ikke du noe med uansett. Med mindre du liker å se på …? Face it, kjære homofob: Pakk det inn i hva du vil. Alle disse «argumentene». Bortforklaringene. Denne evinnelige rasjonaliseringen koker ned til en ting: Du syns det er ekkelt. Greit det. Jeg syns du er ekkel. Jeg syns du er dum. Motbydelig til og med. Men i motsetning til deg, kjære homofob: Jeg er i det minste ærlig nok til å innrømme det. Din fordømte erkeskroting.

 

 

 

Always end with a bad joke.

Always end with a bad joke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 «Løpe?! I høyhælte sko?!»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: