Sterke meninger!


 

 

 

«The fewer the facts, the stronger the opinion.» – Arnold H. Glasow.

 

 

Å logge inn på sosiale medier har blitt en risikosport. Det dukker opp nyheter om ting og tang som får virkeligheten til å fremstå som et temmelig tåpelig ekstremteater. En fribryterring designa av Dr. Doom på syre. I dag var intet unntak, da jeg fikk meddelt at Sarah Palin vil «debattere» klimakrisen, med Bill «The Science Guy» Nye.

It's not even fair.

It’s not even fair.

For Bill Nye sin del er dette neppe noen stor utfordring. Han har som kjent debattert med snakkende poteter før, og kommet fra det med æren i behold, spørsmålet er vel heller hvorfor. Hvorfor skal vi bruke tid på slikt? Hvorfor ikke istedet forsøke å finne løsninger som faktisk fungerer? Hvis løsningen din på et problem er å stikke huet opp i ræva, late som problemet ikke eksisterer, og på toppen av alt skjelle ut alle som faktisk jobber med å finne en løsning, da har du vel ikke VELDIG mye å bidra med, har du vel?
Men likevel skal vi da tydeligvis bruke tid på Palin. Og hvorfor?
«Fordi hun har så sterke meninger!» «Hun har sine meningers mot!»
Fint det. Det er likevel her jeg får lyst til å putte en liten flue i suppa. Når ble det et egentlig et tegn på kvalitet?

 

 

 

«The fact that an opinion has been widely held, is no evidence whatsoever that it is not utterly absurd.» – Bertrand Russell.

 

 

vetblogg-3

Tror ikke det, gitt.

Jeg så et oppslag her om dagen. «Vi respekterer hverandres meninger.» Og det er det vel ingen som vil protestere på, eller? Virkelig? Ingen? Ok, så får jeg vel gjøre det selv da. Jeg har nemlig svært mange innvendinger til et slikt oppslag, og den første er ganske enkel: Det kommer an på hvordan du har kommet fram til den «meningen» det. Og hvis du bare bestemte deg for en konklusjon, for så å vende det døve øret til alt som finnes av evidens på at du faktisk tar feil, så nei. Da respekterer jeg ikke meningen din, eller deg for den saks skyld. Det sier nemlig altfor mye om hvordan du forholder deg til virkeligheten. Og det at det sitter litt obskure skrotinger på nett og sprer møkk, det kan jeg egentlig leve ganske greit med. Det er når våre folkevalgte sprutbæsjer på den etterhvert så berømte metaforiske leggen det bør gå et par varsellamper.

 

Mystisk det der.

Mystisk det der.

Jeg kommer dessverre ikke unna vår alles kjære innvandrings og integreringsminsister, Sylvi Listhaug når jeg skriver om et slikt tema. Sylvi hadde nemlig en «sterk mening». En konklusjon hun hadde bestemt seg for. Det var bare et LITE problem med den saken … Forskningen som var utført kom til en annen konklusjon. Og hva gjør vår kjære folkevalgte minister? Hun insisterer på at forskningen støtter hennes «mening». Eller som det sies på «politikernorsk»:
«Listhaug vedgår også at det ikke står i rapporten at barna blir tvunget av sine familier til å reise, men oppgir at hun selv har «snakket med ansatte i EMA-mottak i Norge som sier at det er eksempler på at barn gir uttrykk for at de er i Norge selv om de ikke ønsker det selv».»

Forvirrende? La meg forsøke å oversette:
«Æh … Den derre forskningsrapporten var kjempekjip. Uenig med meg og greier … Så jeg fant like gjerne på noe selv jeg!»
Og hadde dette bare være en eller annen obskur skroting som satt og køla på nett så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Men dette er faktisk en av våre folkevalgte. Med ansvar for integrering. Og tja … Hvis du synes det er uproblematisk, hvorfor stoppe der?

 

 

Nei. Ikke i nærheten engang.

Nei. Ikke i nærheten engang.

Hva feks. med en helseminister som har bestemt seg for at vaksiner er en uting, uansett hvor kraftig det blir bevist at vedkommende faktisk tar feil? Utenkelig? Hva med en miljøvernminister som har bestemt seg for at klimatrusselen er en bløff? Eller en samferdselsminister som har bestemt seg for at farene ved fyllekjøring er overdrevne? En utdanningsminister som syns Darwin har fått herja nok, på tide med litt real kreasjonisme! Og hvis noen påpeker at dette er galskap, så kan de bare se litt såra inn i et kamera og si; «Jeg syns dere bør respektere meningene mine jeg altså.»
Og hva sier man til slikt? Jeg vet bare hva jeg vil si:

vetblogg-5

 

At en mening er «sterk», betyr ikke at den er riktig. Det betyr ikke at den bidrar. Det betyr bare at du har forelska deg så jævlig i den at du ikke orker tanken på at du kan ta feil. Og lykke til med det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
Categories: Bisarre innenriksinnfall., Nødvendig tull og tøys., Personlig rant. | Stikkord: | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: