Posts Tagged With: Ronny Alte

Kvinner & Klær.


 

 

 

Bombs are flying …

 

 

… people are dying. Children are crying, and politicians are lying too … Cancer is killing, Texaco’s spilling … The whole world’s gone to hell but how are you?

Jeg har det ikke så verst jeg. Livet kunne sikkert vært bedre, men det kunne og ha vært så jævlig mye verre. Og uansett hvor ille ting kan bli, er det en ting ingen kan ta fra meg: Jeg er mann. Og hvorfor det er fett? Først og fremst fordi jeg slipper å måtte forholde meg til en ting. En evig kilde til konflikt som tydeligvis skal bli den «store greia» som vil definere denne generasjonen. (Akkurat slik den definerte de fleste som kom før.) Rasisme? Atomkrig? Pfffft! MYE viktigere enn som så. Den evinnelige krangelen om hva kvinner egentlig skal få lov til å ha på seg. Eller ikke.

 

 

Gudskjelov.

Gudskjelov.

 

 

MOOBIES!

MOOBIES!

Japp, burkinien dukka opp, og skapte en ny konflikt. Eller vent nå litt … Sa jeg «ny»? En «konflikt» basert på hva kvinner skal få lov til å ha på seg på stranda … Har jeg ikke sett det før? Det eneste «nye» i denne «konflikten» er egentlig dette: Etter å ha nektet kvinner å kle av seg i gud vet hvor mange hundre år, skal de nå nektes å kle på seg. Frankrike innførte et forbud mot «burkinien», tvang kvinner til å ta den av seg på stranda, og for å gjøre såpeoperaen komplett, nå er burkiniforbudet opphevet. Japp. Den tåpeligste såpeoperaen jeg har sett på en stund, «Le’ Burkinigate And Other Furry Animals», eller noe i den duren, har tatt en foreløpig pause, og hva inspirerte dette egentlig ganske udramatiske makkverket? (Det er jo ikke akkurat Shakespeare, eller hva?) Jo … (Triggeralarm!)

 

 

ÅH, HERREGUD HVORDAN VÅGER HUN?!

ÅH, HERREGUD HVORDAN VÅGER HUN?!

 

Joda. Vi er truet kan skjønne. Av noe som for meg egentlig ser mest ut som en relativt komfortabel pyjamas. Og det eneste spørsmålet jeg sitter med er dette: Hadde noen i det hele tatt leet på et øyelokk hvis en mann hadde gått på stranda iført noe lignende?

 

KLE FOR FAEN AV DEG, DIN TERRORIST!

KLE FOR FAEN AV DEG, DIN TERRORIST!

 

Fremskrittpartiets Aina Stenersen ser tydeligvis forskjellen bedre enn meg, og mente Norge bør gjøre som Frankrike, (Selv om Frankrike har kommet på bedre tanker) og forby burkinien på norske strender. Dette med argumentet «Jeg mener burkini absolutt bør være forbudt på strender i Norge. Forbudet mot burkini i Frankrike ble innført som en reaksjon på terrorangrepet i Nice. Jeg synes det er flott at politiet følger opp.» Og no offence kjære Aina, men HVA I SVARTE FAEN VAR DET JEG NETTOPP LESTE?!
Enten konkluderer du med at terrorangrepet i Nice ble utløst av at kvinner ikke går lettkledde nok på stranda, ellers er konklusjonen din at det mest effektive våpenet mot terror i 2016, er å tvinge kvinner til å kle av seg. Uansett hvilken du velger, ingen av alternativene får deg til å fremstå som det best kokte egget i bollen.

Potensielle terrorister, ca.1920.

Potensielle terrorister, ca.1920.

Det praktiske utfallet av Ainas resonnement kunne likevel ha vært interessant å teste i praksis. La oss ta følgende scenario: Aina Stenersen er på stranda iført en bikini og nyter finværet. En politimann kommer bort og rister på hodet.
«Beklager frue, men bikinien må av. Fra i dag av må kvinner gå nakne på stranda. Det er for å forhindre terror, må skjønne.»
Hvis jeg følger Ainas logikk, skal dette være helt uproblematisk. Likevel kan jeg tenke meg at Aina vil få noen problemer med å følge dette resonnementet og kanskje respondere med … tja …
«Hvordan kan terror forhindres med at jeg kler meg naken?!»
Politimannen ser litt brydd ut.
«Jeg vet ikke skal jeg være ærlig, men loven er nå engang vedtatt. Ei dame fra FrP som fikk den trumfa igjennom. Aina … et eller annet. Uansett, av med klærne dama!»
Kan vi alle i det minste være enige i at dette er et scenario hvor de aller fleste er i stand til å se absurditeten i tankegangen? Og likevel, dette er virkeligheten. Dette er Norge 2016. Dette er noe vi tydeligvis syns det er viktig å bruke tid på. Klær. Hva er innafor og hva er uakseptabelt. Flere tusen år med evolusjon ledet oss fram til en krigstilstand, basert på … klær. Da jeg leste «Gullivers Travels» som ung mann på 80-tallet, lo jeg meg ihjel av at en krig ble utløst av at to nasjoner ikke klarte å bli enige om hvilken ende et kokt egg skulle åpnes i. Nå … skjønner jeg at Jonathan Swift forsto menneskeheten altfor godt. Han så oss for det vi er: Patetiske, sytete, kverulante dødskranglefanter med ALTFOR mye fritid.

 

 

I’m so sorry, Mr.Cripple …

 
… but I just can’t feel too bad for you right now. Because I’m feeling so insanely super … That even the fact that you can’t walk can’t bring me down.

(Han glemte blunkesmilefjes!)

(Han glemte blunkesmilefjes!)

Joda, vår utvikling som art er et interessant skue. Det hele handler om å overkomme hindringer. Ingen hindringer, ingen utvikling. Kan ikke bære tunge lass? Finn opp hjulet. Kan ikke drepe byttedyr med bare hendene? Finn opp spydet. Etterhvert som pelsen ramler av, og vi fryser ihjel når temperaturen synker? Skjær huden av byttedyra og tre den rundt kroppen. Forløperen til det som senere skulle bli … klær. En kan jo lure … Når dukka den første kritikeren av klær opp? «Mammutkåpe og selskinnsstøvler? Å kjære vene … Det er bare SÅ 10 000 f.kr.!» Uansett, å kle seg i døde dyr var enkelt og greit en måte å overleve på. Enkle tider egentlig. Oppgavene var greit definerte. Spis, kle deg, former deg. Etterhvert som vi utviklet oss fant vi likevel ut at dette var for enkelt. Vi trengte noe å henge oss opp i. Og hva fant vi? Kvinnetisser var annerledes enn mannetisser, og på toppen av alt har disse skapningene, disse «kvinnene» noen merkelige utvekster på overkroppen vi ikke helt skjønner, vi skjønner bare at vi liker dem. Og derfor … må vi slå i bordet, og fortelle disse «kvinnene» hvilke døde dyr det er akseptabelt å tre rundt kroppen, og ikke minst hvordan! Og her kommer det punktet i vår utvikling hvor … alt ble komplisert. Å være kvinne og å skulle kle seg på «samfunnets» premisser … Det blir aldri «riktig». Kler du deg i for mye er du undertrykt, kler du deg i for lite er du «løssluppen» og inviterer til voldtekt. Kan noen menn der ute med hånda på hjertet si at de noen gang har følt dette dilemmaet på kroppen?

 

(Badum-tsj!)

(Badum-tsj!)

 

Au. Au. AU!!

Au. Au. AU!!

Vår historie (hvis vi ønsker å se på den) lærer oss en ting: Kvinner har blitt utsatt for ganske skrekkelige ting hva «akseptable kles og skjønnhetsidealer» angår. En kan nevne vepsetaljen, snørte føtter, hudkremer som inneholdt bly som skulle gjøre deg bleik nok, og for å se på vår nåtid, hva med høyhælte sko? Ikke for å være kjip, men foten din er IKKE konstruert for å spasere i en slik vinkel. Likevel ble den høyhælte skoa et symbol på «femininitet», faktisk så til de grader at «kvinner i komfortable» sko ble en eufenisme for lesbiske kvinner. Liker du ikke å gå i høye hæler er du tydeligvis en flatbankende mannehater eller noe i den duren. Kanskje gå med et skilt rundt halsen hvis du har andre grunner? «Ikke lesbisk, bare revmatiker med dårlige ankler.» f.eks.? Hva? Du mener det burde være unødvendig? Jeg er helt enig. Ikke si det til meg. Si det til de som tydeligvis etter gud vet hvor mange år med dette pisset fortsatt syns det er helt innafor å skulle diktere hva kvinner går kledd i, kun basert på … Hva DE syns er akseptabelt. Resultatet av dette er at kvinner tilbringer hele livet med å prøve å tilpasse seg andres normer og sedvaner, uten å få lov til å utvikle sine egne, og personlig syns jeg det er temmelig forkastelig. Men mange der ute er uenige med meg i det tydeligvis. Aina Stenersen blant annet. Som sitter i et «liberalistisk parti», som skal forsvare vår «frihet». Eller for å oversette: KUN den «friheten» Aina syns er akseptabel. Hvis ikke skal det tvang til. Det er frihetsforkjemperen sin det!

 

 

I’m feeling super …

 

 

… no nothing bugs me. Everything is super when you’re … Don’t you think I look cute in this hat?

Overgrep og sensur er noe dritt! Men ikke når det rammer grupper jeg misliker ...

Overgrep og sensur er noe dritt! Men ikke når det rammer grupper jeg misliker …

Så … Hvor står egentlig unge Aanonlie hva «burkinigate» angår? For å svare veldig enkelt: Her. Trygt plassert i en enkel overbevisning: INGEN har noen som helst rett til å diktere hva andre skal kle seg i. Så lenge det er innafor lovverkets og anstendighetens premisser. Hva jeg mener med det? Tja … Hvis du oppsøker et jødisk tempel med en swastika på arma, så vil jeg nok syns det er helt greit at du bortvises. Hvis du oppsøker en barnehage splitter naken, blir det litt vrient for meg å forsvare din «frihet». Men hvis du har på deg en heldekkende drakt på stranda? Jeg har ikke noe med det. Ikke bryter du med hva som regnes som «anstendig», snarere tvert imot, og ikke bryter du (hittil ihvertfall!) noen lover. Kle deg i hva faen du vil. Jeg har faktisk ikke noe med det uansett. Og ikke vil jeg ha det heller. For å være helt dønn ærlig: Hvis jeg skulle diktert hva som er akseptabelt eller ikke på en strand, ville jeg ha gjort noe som hittil i vår historie har vært fullstendig uhørt: Jeg ville gått løs på gutta.

VRÆÆÆL! MY EYES!

VRÆÆÆL! MY EYES!

Vi har sluppet billig hittil. Vi har stilt vanvittige krav til kvinner, og aldri måttet møte disse kravene selv. Og fra et rent estetisk ståsted; Hvorfor burde vi ikke det da? Hvis vi syns det er helt greit å diktere andre, da må vi vel tåle en del krav selv?

Kravene jeg stiller er (i likhet med andre «samfunnsdebattanter») KUN basert på hva jeg syns er greit. Hva jeg liker. Og det første kravet er at menn over 40 må dekke til overkroppen. Sorry, men hengende mannebryst er nasty. Det andre som ryker er speedoen. Beklager, men å se gubbetestikler som sprenger mot et altfor tynt lag med tekstil, fyttigrisen. Det er som å se den siste kalkunen hengende i vinduet hos slakteren på lille julaften. ÆSJ!

«Men Marius da … Du syns ikke dette er å presse dine preferanser over på andre? At dette gjør deg like ille som de du kritiserer?» Well thank you, Captain Obvious! Hvis jeg hadde gått ut i samfunnsdebatten og stilt disse krava i ramme alvor, ville mange ha protestert. Og mange av de som protesterte ville ha vært de samme som … Syns det er helt greit at kvinner skal nektes å gå på stranda i en «burkini». Og det tristeste? De kommer aldri til å se den logiske bristen i det. Ikke om den så biter de i ræva, og vræler «JEG ER EN LOGISK BRIST!» Evolusjon er en langsom prosess, og noen blir dessverre etterlatt. Hvil i fred.

 

 

I serien "ting jeg gjerne skulle sluppet å se" ...

I serien «ting jeg gjerne skulle sluppet å se» …

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

So I sing, sing, sing … Dingalingaling.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Categories: Bisarre innenriksinnfall., Et drypp av fornuft., Personlig ståsted, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Rambo X: Sofa King Stupid.


«Hindsight is a wonderful thing.» -David Beckham.

 

 

 

 

E-ped-hat1

(Av og til er det faktisk helt straight å være litt urolig.)

 

 

 

 

I mine yngre og litt mer alkoholiserte dager satt jeg og en kompis på en pub. Vi begynte begge å bli ganske godt i farta, da kompisen min fikk øye på en «kjendis» i baren. Denne «kjendisen» var en tidligere fotballspiller, som på det tidspunktet gjorde karriere som fotballekspert på TV2. Kompisen min dura bort for å slå av en prat. Det angret han fort på. Fotballeksperten viste seg å være sanseløst drita, og hadde egentlig bare 3 ting å snakke om:

– Hvor MYE bedre laget han en gang spilte på var i hans dager.

– Hvor ræva Drillo var, og hvor MYE bedre landslaget hadde vært med han som trener.

– Hvor mange spillere på a-landslaget han mistenkte for å være homoer.

Kompisen min kom ganske slukøret tilbake, og rista på hodet.

«Faen for en jævla tulling… Hva er det som feiler slike folk ?!»

Jeg tenkte meg litt om. Og gjennom en tett alkoholtåke klarte jeg å lire av meg følgende resonnement:

«Vet du … Det virker vel bare som at han er en klassisk norsk sofahelt. Vi kjenner vel alle minst EN slik en…?»

Jeg har ihvertfall møtt mange slike. Sofaekspertene. De som vet utmerket godt hvordan de ville ha gjort ALT, uansett situasjon, uansett omstendigheter. De som sitter på nett og uttaler seg skråsikkert om alt, med nettballer store som mutante gresskar. Som regel er det harmløst. Idiotisk men harmløst. Eller rettere sagt, det var harmløst. Etter 22. Juli har det blitt skremmende. Vemmelig. Kvalmt. Sofapotetene med enorme nettballer (og proporsjonalt liten hjernekapasitet) kryper fram, med sine egne «analyser», sine egne «bevis», og ikke minst: Sine egne syndebukker. Og den største syndebukken av dem alle ifølge potetmennene? Eskil Pedersen.

 

 

 

 

«I have decided to stick with love. Hate is too great a burden to bear.» -Martin Luther King Jr.

 

 

 

 

E-ped-hat-3

(Nummin … Dakar Ronny …)

22. Juli var en tragedie som kommer til å prege oss i lang tid fremover. Men 22. Juli var mer enn det. 22. Juli var også en mulighet. En mulighet til å lære av våre feil. En mulighet til å gå i oss selv. En mulighet til å se hvor ille det faktisk kan gå når blindt hat kommer i veien for vår medmenneskelighet. 22. Juli var dagen da lille Norge fikk kaldt vann i ansiktet, og vårt eget iboende hat ble eksponert. Og utfordringen? Å se hvor godt vi egentlig tålte det.

Og med fare for å virke dømmende: Vi har mislykkes. Noe så inni veggimellom. Det er så klassisk Norge. Fakkeltog. Rosetog. Og dagen etter sitter vi i sofaen og syns Norge har blitt for svart. Eller snik-islamsk. Vi er flinke til å vise sympati. Synge sanger. Bare så synd at uten handling blir det bare så jævla tomt. Så helvetes meningsløst. Hatet velter fram, og gårsdagens gode forsetter, blir morgendagens onde handlinger. Og ord. Og som nevnt tidligere; Det er vel få som har fått føle disse handlingene og ordene sterkere enn AUFs Eskil Pedersen.

 

 

E-ped-hat-2

(Med takk til Broder Tom Dahle for en flott illustrasjon.)

 

 

For ordens skyld: Jeg har aldri stemt AP. Jeg har ingen sterke følelser for hverken AUF, Eskil Pedersen eller Utøya. Utøya for meg er egentlig bare det stedet hvor en gammel kjenning mistet datteren sin. Politikk blir uinterressant i en sånn sammenheng. For meg handler det egentlig bare om en gammel kjenning, med et sår som aldri kommer til å gro.

E-ped-hat-7

Get in the sack.

For mange andre derimot handler det om Eskil. Det er en del der ute som tydeligvis har glemt noe helt sentralt: Det var ikke Eskil Pedersen som drepte 77 mennesker den 22. Juli. Det var Anders Behring Breivik det. Han er dømt for det, og dommen er rettskraftig. Men sofaekspertene velter fram, den ene tøffere i trynet enn den andre. Hadde de vært der så hadde det blitt andre boller. De har tydeligvis en forventning om at en ubevæpnet ung mann skulle ha tatt opp kampen med det som på det tidspunktet var et ukjent antall tungt bevæpnede terrorister. Med en av Norges største konspirasjonsfjotter, Kurt «Det er chemtrails i cornflakesen min» Oddekalv i spissen, vil de stille Pedersen for retten. Lykke til med det, forresten.

Nå er jo problemet til «Tøffere enn toget Kæmtrail-Kurt» at ingen miljøbevegelser i Norge orker å ha noe med krøkka å gjøre. («Miljøkriger»? «Klovn uten scene» er nok MYE mer dekkende.) Så Kurt’n har etterhvert fått erfare det de fleste opplever når potensielle «allierte» skygger banen, kjappere enn flatlus på Olafia-klinikken: De høyre-ekstreme står klar med åpne armer.

E-ped-hat-10

Hurra Kurt. Du har fått en venn for livet.

Du husker de høyre-ekstreme, ikke sant? Hvis jeg ikke husker feil, var ikke Anders Behring Breivik (og medforfatter Fjordmann) en del av den idiotsuppa der? Det er jo egentlig ganske logisk at ytre-høyre skrotingene forsøker å dytte ansvaret over på Pedersen. Det er klassisk: Voldetktsmannen som forsøker å legge skylda på sitt eget offer. Greit nok det. Det er lov å prøve seg. Bare et problem: Det er gjort før. Mange ganger. Og det har aldri fungert.

Det eneste du oppnår med noe slikt? Vel, i bunn og grunn kan jeg ikke se annet enn at du forsøker å dekke over en forbrytelse med en annen. Det er vel neppe juridisk straffbart, men faen heller. Det er 100% moralsk forkastelig. Det er motbydelig. Og det er å legge en ekstrabelastning på unge mennesker som allerede har opplevd og sett ting INGEN skulle være nødt til å måtte hverken oppleve eller se. Om Kurt og gutta skjønner dette?

E-ped-hat-4

Har du store nok baller til å svare, Duste-Kurt?

Hvis jeg har skjønt en ting er det dette: Fanatikere eier ikke skam. Fanatikere er mer enn villige til å gå over lik for å spre sitt «budskap». Om de rammer de som allerede har blitt rammet MER enn nok betyr ikke en dritt. Empati? Anstendighet? Det forsvant den gangen hjernen bestemte seg for å følge fanatismens skinnende stjerne. Det øyeblikket Kurt og hans likesinnede spylte hjernen ned i dass, fulgte slike plagsomme uvaner med på kjøpet, og alt som er igjen er et tomt skall. Et bunnløst hull med hatfyllt retorikk som i bunn og grunn er tom. Død. En fanatiker er omtrent like nyttig for en konstruktiv samfunnsdebatt, som et fotografi av oksygen er for en druknende mann. Som John Cleese så vakkert sa det: «You’re a waste of space.»

Bortkastet plass eller ikke, disse skrotingene er en del av vårt samfunn de og, og de har all rett til å ytre seg. Det blir bare så inni gamperæva irriterende å se «eksperter» uttale seg om ting de satt i sofaen og så på. Akkurat som da min far så fotball-kamper. Han skrek til TV’en. Han banna og sverta. Kom med tips og vink til spillerne, og ikke minst dommeren som av en eller annen grunn var homofil, ifølge min far. (Han forklarte aldri hvordan han visste akkurat det, men …) Og det slo aldri feil: Hvis laget han heia på vant så var det «Jippi! Vi vant!» Og hvis de tapte? «Faen! De tapte!»  Og hva sofaekspertene som breker avgårde om Utøya, og om hva Eskil Pedersen gjorde eller ikke gjorde, er det en ting jeg alltid har lurt på. Et spørsmål jeg gjerne skulle sett utprøvd i praksis. Hvordan hadde disse sofapotetene taklet 22. Juli selv?

 

 

 

 

«Courage doesn’t always roar. Sometimes courage is the quiet voice at the end of the day saying, I will try again tomorrow.» – Mary Anne Radmacher.

 

 

 

 

E-ped-hat-5

Hvis dere har store nok baller, vel og merke.

Dette er basert, ikke bare på det jeg har lest, men ting jeg har blitt fortalt. Mine kilder må av årsaker jeg ikke kan gå inn på her holdes anonyme. (Og ærlig talt, såpass respekt skylder jeg dem. Vi snakker om mennesker med mer mot i lillefingeren, enn disse sofapotetidiotene har i hele kroppen.)

La oss foreta et eksperiment. Vi røsker Kurt og gutta opp fra sofaen, og tupper dem på huet og ræva ut i skauen. Uten noen form for våpen, trening eller egentlig særlig detaljert kjennskap til omgivelsene. Det eneste de er helt sikre på er at det er en øy, omgitt av sjø på alle kanter. Påkledningen er lett turpåkledning. (Shorts, joggesko, etc.) På et gitt tidspunkt smeller det, og moroa kan begynne …

E-ped-hat-6

Opp av sofaen, ut i skauen, og dukk unna kuler din skroting.

Alt de får høre er skudd. De har ingen formening om hvor mange som skyter etter dem. Alt de vet er at noen ønsker dem døde. Siden vi mennesker er fra naturens side utstyrt med noe som heter «The fight or flight instinct», så skal nå våre potetvenner faktisk ifølge sin egen logikk ignorere dette instinktet. Et instinkt som er et resultat av en LANG prosess, også kjent som «evolusjon».

Jeg stiller meg svært tvilende til at gutta boys er i stand til å trancendere evolusjonsprosessen. Det som er mer opplagt er selvfølgelig at «flight» delen i vår natur slår inn, og gutta løper. De ser plutselig gamle kjente ligge døde foran dem. Skutt i fillebiter. Blod overalt. Og en vemmelig søt lukt som fyller lufta. Nesten varm. Gutta skal ifølge seg selv ignorere det de ser her, og ta ledelsen. Organisere et forsvar mot det som foregår. Uten utstyr, trening eller opplæring vel og merke. De er ifølge seg selv i stand til å bevare roen, og opptre iskaldt og rasjonellt i dette scenarioet. Kulene flyr forresten fortsatt veggimellom. Gutta ser en båt. Men som de kalde, rasjonelle supermennene de er, løper de ikke mot båten. De setter seg rolig ned og legger en slagplan. Må jeg fortsette, eller skjønner dere hvor UTROLIG fulle av dritt disse møkkahjernene faktisk er?

E-ped-hat-8

Lett å være verdensmester på vegne av andre, ikke sant?

Til mine tidligere nevnte kilders ære skal jeg i det minste jeg være ærlig. Det motet mange av dem faktisk utviste denne skjebnesvangre dagen … Jeg kommer neppe i nærheten engang. En nesten 40 år gammel reumatiker som aldri har avfyrt et våpen? Det eneste jeg kunne bidratt med i en slik situasjon kan oppsummeres ganske greit:

1) Jeg kan pisse i buksa.

2) Jeg kan skrike i skrekk.

3) Jeg kan løpe så skoa tar fyr.

4) Jeg kan bli skutt.

Og ærlig talt: Alle disse sofapotettrynene som tydeligvis egentlig er Rambo på meth, hva hadde de kunne gjort bedre? Sorry, men jeg kjøper ikke logikken. Det oser «falske nettballer» LANG vei. Vil dere bidra? Beklager. Dumt spørsmål. Bare vit dette: Det eneste dere bidrar med, er å strø salt i sår som aldri kommer til å gro uansett. Hurra for dere. Litt av et bidrag.

 

 

 

 

«The truth, of course, is that a billion falsehoods told a billion times are still false.» – Travis Walton.

 

 

 

 

E-ped-hat-9

«Kurtens Venner» blir en stadig mindre klubb …

Så hva kan man si om alt dette? Veit da faen jeg. Det jeg har bidratt med selv er egentlig ganske beskjedent. Jeg har lyttet. Jeg har sittet sammen med noen av de som faktisk var der. Og for å være ærlig: Jeg har aldri følt meg så maktesløs. Det er ikke noe du kan si. Det finnes ingen magiske ord som kan lege sårene disse unge menneskene ble påført altfor tidlig. De ble voksne for tidlig. De mistet ungdomstida si. De trodde verden stort sett var et ålreit sted, bare for å våkne opp og oppdage at de var monstre der ute. Monstre som dreper, og monstre som sårer. Monstret som drepte er låst inne, men han kommer alltid til å være med dem, og prege livene deres. Og som om det ikke er nok, er norske sofaer stappfulle av monstre som aldri lar dem glemme.

Dette er det jeg har lyttet til. Utøya handlet aldri om Eskil Pedersen. Heller ikke om Anders Behring Breivik. Det handlet alltid om vår felles framtid. Ungdommen. Ungdommen som ble frarøvet ungdomstida si. Og som en ung person så vakkert sa det: «Jeg er lei. Jeg vil ikke snakke om det. Jeg vil ikke dele følelsene mine. Jeg vil bare at ting blir som de engang var.» Og deri ligger den egentlige tragedien. Det kommer aldri til å bli det samme igjen. Og det kan ingen av oss reparere.

 

 

 

E-ped-hat-11

Gå og heng deg. Bidra litt, for en gangs skyld.

Til ungdommens ære. Tilgi oss gamlingene, og gjør en bedre jobb enn vi gjorde. Det burde ikke være så jævla vanskelig.

 

 

 

 

Categories: Norske idioter., Ubegripelig dumhet. | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.